skuffelser er til for å styrke oss........

Så møtte jeg i dag to menn som tok godt imot meg, undersøkte øynene mine nøye og som til slutt sa at "nei, dessverre, deg kan vi nok ikke operere".....og jeg som hadde begynt å drømme om et liv uten briller.....SUKK!!!
Så får jeg vel heller ta meg en tur ut og bruke penger på andre ting, det sies jo at vi jenter er gode på det, gode på å kjøpe oss "lykke"....så kanskje jeg skal prøve det :-S
Jeg skal i hvert fall tenke positivt og ikke la dette ødelegge den fine adventstiden....nedtur i går og i dag....da kan det jo bare bli bedre da ;-) og det skal det bli. Jeg kjenner det i hele kroppen at ting er i ferd med å snu....jeg har kommandoen....jeg bestemmer......jeg nyter.....og jeg skal motarbeide alle som ikke vil meg bare godt.....for vi fortjener alle det beste.
Jeg må si to ord om min fantastiske datter også, jeg er så utrolig heldig å få innsyn i livet hennes, det gode og det vonde, hun deler livet sitt med meg, hun deler tanker og opplevelser, følelser......jeg er heldig og jeg vet det. Så får jeg bare gjøre alt jeg kan så jeg fortjener denne æren, for jeg vet at det er ikke alle forunt å ha et så nært og varmt forhold til sin datter.
Glad i deg, vet du!!!

Skal vi danse.....

Jeg fikk ikke sett skal vi danse i går kveld, men heldigvis er det reprise i dag og jeg gråter hele tiden nesten...det er bare så nydelig, helt fantastisk...skulle ønske jeg fikk oppleve å danse slik, oppleve å bare danse, dag etter dag. Har hatt en følelsesmessig tøff dag i dag, men når jeg nå fikk med meg skal vi danse så vekker det håp og lengsler som gjør at jeg "reiser meg" og kun ser fremover......man må ta tak i alt det som er godt, se det positive og la det styre livet videre. Livet er så utrolig rikt og godt.....nyt nuet!!!

Årskavalkade eller....

Jeg vet ikke helt hva det er med denne årstiden, men jeg blir alltid i ett oppsummeringshumør når året nærmer seg slutten, hvis dere forstår hva jeg mener. Jeg er en filosof, ja jeg vet det, og nå går jeg altså rundt og oppsummerer året som har gått og kanskje årene som har gått.... hva nå det måtte ha for verdi.....det har verdi for meg.....og det er det viktigste med filosoferingen. Mennesker kommer og går i livene våre og det har jeg skrevet om tidligere også....har møtt ei dame nå i høst som kanskje har satt meg tilbake på sporet om å tenke "hva vil jeg".....er det bare jeg som synes det er vanskelig å finne svaret på et slik spørsmål...tenkte jeg....da jeg hørte spørsmålet første gang...MEN SÅ....jeg vet hva jeg vil, jeg får det bare ikke til....ikke alltid i hvert fall og det er jo det som er livet :-) Hvis jeg alltid hadde fått til det jeg vil så hadde jeg jo ikke vært tilstede i livet, livet er jo sorg og glede, livet er motgang og medgang, livet er å komme seg opp når man er nede, men også akseptere at man av og til er på veg ned....Jeg elsker livet med alt det som følger med ;-) Og jeg kommer alltid rikere ut av de erfaringer jeg gjør meg underveis. Hørte på et intervju med Margit Sandemo på TV i går kveld...hvordan kan hun som har opplevd så mye negativt sitte der å "stråle".....jo hun lever her og nå, ikke på det som har vært eller det som skal komme!!!
Jeg har alt for lenge vært i den delen hvor jeg har glemt nuet......jeg har passet på og ordnet og styrt.....mennesker har kommet og mennesker har gått og sorgen over de som gikk har vært stor......men det hjelper ikke meg å bli i sorgen......jeg må videre. Jeg må godta og leve godt med de minnene alle mennesker har gitt meg underveis, godta at de lever sine liv videre og ikke la savnet ta overhånd.
Året har vært rikt på opplevelser, nytelser og .......... Grip dagen!

Tanker på en fredag

Sitter i sofan og ser på flammene i peisen...tankene surrer og går....tenker på en kommentar fra dattera her om dagen....hun savnet peisen .-) Sånn er det , tenker jeg da, at barna våre liker det samme som vi liker. Jeg har alltid lagt opp til mye kos foran peisen både hjemme og på hytta og nå savner altså dattera en peis fordi der hun nå leier er det ingen. Så vil nok det stå på ønskelisten når hun skal kjøpe seg leilighet eller hus en gang i fremtiden. Og leilighet er vi sammen og ser på hver uka nå ;-) kjempekoselig at hun vil ha med mamma på visninger, det varmer ett morshjerte som ikke tar noen ting som en selvfølge lenger.
Men tankene er mange her i dag, ringte til sykehuset i Oslo for kjæresten min i dag. Han skal inn og operere på rikshospitalet, men da ble jeg skuffet nok en gang...dvs først ble jeg glad og så skuffet....nevrologisk avdeling sa: "ja nå skjer det noe i begynnelsen av desember" :-), nevrokirurgisk avdeling sa: "ja nå står han på venteliste for operasjon i desember", men sukk...så sa pasientkoordinatoren: "det blir i hvert fall ingen operasjon i år" :-( og det enda han i mai fikk vite at det da var ett halvt års ventetid .-S Skjønn det dere som kan det, men at det ikke går an å samarbeide på ett sykehus, det synes jeg er skremmende!!! Hvem bestemmer når han skal inn tro??? Det skal jeg spørre om neste fredag når jeg skal ringe de!
Livet flyr likevel av gårde og nå er jeg ferdig med å pusse opp soverommet mitt....i hvert fall nesten....skal bare finne frem noen sjablonger som jeg skal pynte opp på veggen, male en ramme jeg har der som absolutt har feil farge...og SÅ så er jeg ferdig...tror jeg i hvert fall!!!
Men da må jeg finne på noe nytt, hehe, jeg kan jo ikke sitte stille lenge av gangen...lurer på om jeg har et lite snev av noen diagnose, for slappe av er vanskelig....enda da jeg var hos Marianne (som skal lære meg avspenning) så mente ho at jeg klarte det kjempebra......hadde jo ikke noe valg da, for jeg skulle jo ligge der å slappe av en halv time...gadd ikke noe annet da. Men å klare det hjemme sånn når det er så mye mer spennende ting å finne på, nei det er ikke lett!!! Lommeboka er bare ikke full nok så jeg må tenke litt på hva jeg vil prioritere før jeg setter i gang ;-)
Nå er det altså helg og julegaver skal lages....det MÅ jeg i hvert fall gjøre :-) God helg!!!

Filosofi....

Hadde en dårlig start på dagen, måtte bli hjemme fra jobb, men slappet av og formen kom tilbake. Hadde en lang samtale med ei dame jeg kjenner og ho spør så fælt....."hva er det jeg virkelig, virkelig, virkelig vil".....sukk!!! Hvem er det som vet hva han/hun virkelig vil da? Ikke jeg i hvert fall. Men nå skal jeg stille meg dette spørsmålet hver dag fremover så får vi se om jeg finner det ut en gang ;-)
Har hatt meg en spasertur i skumringen og filosofert over små og store ting i livet....ting som har skjedd, mennesker jeg har møtt, utfordringer jeg har taklet, nedturer og oppturer og konklusjonen er at jeg er utrolig rik...rik på opplevelser, de nære/gode opplevelsene...de opplevelsene som gjør oss mye rikere enn all verdens penger kan gjøre. Jeg vil ikke si at jeg ikke ønsker å bli rik en dag (hvis jeg får sjansen), men hvis jeg måtte velge mellom pengerikdom eller opplevelsesrikdom så er valget lett...da blir det opplevelser.
Dattera mi skriver på bloggen sin om noe av dette, ho er ei klok jente (dere bør lese den bloggen ninamonopolet.blogspot.com). Men valget er ikke alltid like lett for penger må man ha for å leve og for å kunne skape noen av opplevelsene....

En ganske vanlig dag..eller..

Etter flere timer med smerter sovnet jeg utpå morgenkvisten.....og da klokka ringte og jobben kallet var det nok helt andre ting jeg skulle ønske jeg kunne gjøre, men livet er ikke alltid slik vi ønsker det. Så jeg stod opp og kom meg på jobb, hadde flere svært hyggelige samtaler med foreldre før jeg så ut av vinduet og forstod at vinterstormene er på veg....så herlig!!! Hvem kunne vite at dagen skulle gi meg slik en flott opplevelse....iskald vind, litt snø, værkrefter som viser oss at vi lever her og nå i en årstid som nærmer seg vinter.
Vel hjemme fyrer jeg på peisen, tenner levende lys og nyter.....nyter livet som er så utrolig mangfoldig, så rikt på opplevelser rette foran oss...hele tiden!
Jeg skulle ønske at alle kunne oppleve de små tingene like nært og vakkert som jeg ofte gjør!

Adventskalender og forventninger...

Det er ganske rart hvordan vi skaper forventninger og gleder oss over små ting i hverdagen. Her om dagen ringte min voksne datter til meg (og jeg kunne se de bedende øynene hennes foran meg), hun lurte på om mamma ville kjøpe inn gaver til pakkekalenderen hennes i år. Kalenderen har hun sydd selv. Gavene kunne hun betale selv bare jeg ville kjøpe og pakke dem inn. Selvfølgelig slo jeg til, dvs. jeg prøvde meg først med at hun hadde en pappa som kunne ta halvparten, men det ville han ikke.....og svak som jeg er for mine barn så ble det til at jeg nå er godt i gang med å handle inn smågaver. Innholdet kan jeg ikke si noe om for da blir jo overraskelsesmomentet borte.....
Men jeg tenker...dette her handler ikke om innholdet i disse små gavene...det handler om forventninger, små hverdagsgleder, om å få være liten av og til selv om man er voksen, men mest av alt så handler dette om noe mye større....det handler om KJÆRLIGHET mellom mor og datter. Jeg trodde ikke det gikk an å elske noen så ubetinget, men det gjør det!!!
Takk for at du er min datter, takk for at du er så utrolig vakker både utenpå og inni deg, takk for at jeg får være en del av ditt liv!!!

Lev ut dine drømmer....

Jeg bare lurer på om det er et hint eller hva som skjer, for nå i helga har jeg vært på to vidt forskjellige konserter, men begge to har gitt meg et hint om å leve ut de drømmer man har til enhver tid. Først opplever jeg Carlos Santana, som til min store overraskelse er en svært dyp og varm person. Jeg kjente lite til han fra før, men du verden for en musiker, men også menneske. "Du er verdifull, bare for den du er". "Verden trenger akkurat deg". "Du trenger ikke være Mor Theresa eller Nelson Mandela eller noen av disse storhetene, du er verdifull for verden". Ord som dette går rett hjem hos meg som vanlig. Og når konserten forøvrig klarte å lokke fram mine følelsestårer fordi stemningen i Vikingeskipet var så utrolig flott, ja da ble selvfølgelig konserten "en høydare". Gitarsolo som ender opp i "Imagine all the people....." og over 6000 mennesker som nynner med, ja det er mer enn jeg kan stå imot.
Vi trenger alle slike opplevelser, vi trenger mennesker rundt oss som sier at vi er verdifulle, vi trenger å høre at vi er til nytte for noen, vi trenger positive tilbakemeldinger.
Og så dro jeg på konsert-foredrag med Lars Monsen og Trine rein. Ja, han Lars lider antkeligvis av for mye energi....men hva gjør det. Han sprudler og sier at man må tørre ta tak i drømmene sine og gjøre noe med det. HJELP!!! Skal jeg leve ut mine drømmer? Jeg som egentlig er ei grå mus som ikke slår ut håret så mye.....men som likevel i lange perioder har gjort nettopp dette...levd ut drømmer. MEN nå har jeg, takket være Monsen, fått troen tilbake og jeg skal planlegge neste drøm. Den settes ut i livet sånn ca.1.april 2013 ;-)
Frem til da skal den planlegges, og som Monsen sa så er planleggingen en stor glede i seg selv. Jeg skal være kjempeegoistisk og bare tenke på meg selv noen uker i 2013......jeg skal leve ut en drøm ;-) Gleder meg allerede .-)
Så til dere som eventuelt leser denne bloggen...vis den til andre....si til andre at de også skal planlegge og leve ut sine drømmer......send dem gjerne til meg så vil jeg være en av de som er positiv og støtter de drømmer det eventuelt måtte være, om noen skulle trenge litt støtte på vegen da. Livet er for kort til at man ikke skal gjøre noen sprø ting innimellom!!!