Uten grenser

Har flere med meg sett programmet med Lars Monsen hvor han har med seg folk med ulike handikap ut i naturen. Jeg må si at jeg ønsker meg ikke et handikap, men jeg skulle gitt mye for å blitt med på en liten tur med Monsen i norsk/svensk natur....det ville vært helt fantastisk :-) Men tilbake til programmet, for en innsats fra de aller fleste, jeg er imponert. Og den gleden det må være for de å mestre...den følelsen tror jeg vi alle har felles. De kjemper, biter tennene sammen, er positive og ser gleden i de små ting....jeg lever meg så inn i programmet så jeg er nesten med og svetter litt.
Det er ei nydelig jente med i programmet, jeg synes ho er nydelig, men vet at gutter på hennes alder omtaler henne som "dritlekker"...og så mangler hun litt på å godta seg selv og sitt ben som er kuttet av....vi er så utrolig forfengelige...tenk at det skal ødelegge....men hva vet jeg om dette....skulle gjerne møtt, snakket, reflektert og lært sammen/av henne, hun er et helt utrolig menneske, tror jeg!!!
Vel, så sitter jeg her og klager på at jeg er så sliten, orker ikke ditt og orker ikke datt. Jeg er lat! Ta deg sammen Grete, kom deg ut, få på joggeskoa og ta deg en tur.....ja jeg snakker altså sånn til meg selv.....så hvis du er ute og kjører så ser du meg snart ute langs veien, i full fart eller bare gående, men det er vår og jeg MÅ ut!!!