Hei. Jeg bør vel oppsummere litt. Hvis noen spør meg om jeg har hatt en fin tur så er svaret helt klart ja. Jeg har storkost meg med å være alene, kunnet gjøre akkurat det som har falt meg inn til enhver tid. Jeg startet jo med en helt fantastisk båttur Bergen -Kirkenes, selv om den siste dagen var litt kjedelig. Helgelandskysten er uten tvil den vakreste. Det gjelder også når jeg syklet. Med unntak av det flotte turterrenget i Hammerfest da.
Jeg har ikke hatt noen uhell, bare nesten. På veg til Bodø syklet jeg i god fart og mot meg kom en varebil. Varebilen fikk ei kråke i fronten, den ble kastet til side og rett i sykkelhjulet mitt, heldigvis gikk den ikke inn i eikene og det gikk bra. Vinden har gitt meg litt hodebry, men det er nesten glemt nå. Kun en bil har vært truende, den slo nesten innat handa mi. Og det tror jeg er alt"farlig"jeg har opplevd.
Skulle jeg kjøpt meg nytt telt ville jeg valgt et som på en måte har overbygd åpning, det er vel der det blir mest lekkasje.
Sykkelen var perfekt. Oppakningen var også perfekt, lett å ta av og på.
Men en ting er helt sikkert. Jeg trenger bedre regntøy og skal lete til jeg finner det. Det finnes ikke noe verre enn å være på tur sånn som jeg var og så vite at hvis det regner ute er jeg våt og kald i løpet av en time. Jeg HATER dårlige klær.
Jeg liker å bli sliten, jeg elsker å kjenne på at kroppen ikke har mer å gi for så å oppleve at etter en hvil er kroppen klar igjen. Det er en deilig følelse, selv om hvilen noen ganger måtte bli en hel natt.
Jeg trives med å ligge i telt, men det gir meg for dårlig fysisk hvilke med tanke på at jeg skal bruke kroppen dagen etter. Derfor har jeg valgt sengealternativ nesten hele tiden.
Jeg har hatt flere musikalske opplevelser som har gitt meg opplevelser som knapt kan beskrives. De minnene gjemmer jeg i hjertet mitt.
Så jeg er veldig fornøyd med turen. For meg er det en tur jeg gjør en gang. Jeg er ingen typisk sykkelturist og vil ikke gjøre det en gang til. Men jeg ville ikke vært foruten denne turen heller.
Nå er det Trondheim i to dager med en viktig fotballkamp på søndag. Så blir det tog til Oslo bare fordi busser i Oslo ikke kan ta sykkel (de bussene som hetet buss for tog) . Og er jeg heldig så kan Grenlandsekspressen ta med sykkelen min og da er jeg hjemme sent mandag kveld. Hjemme til sol, varme og sommer.
Fortsatt god sommer til alle dere som har fulgt bloggen min.
fredag 12. juli 2013
torsdag 11. juli 2013
Slekta i Brønnøysund
I dag har jeg ikke syklet særlig mye, et par mil kanskje. Men jeg har hatt en flott dag her i Brønnøysund. Først nydelig frokost med en hyggelig god-morgenhilsen fra verdens skjønneste unge mann. Synd han var så ung.
Deretter syklet jeg en tur bort til "tante" Bergljot, banket på døra og var spent på om hun varhjemme og det var hun. Jeg presenterte meg for jeg har vel blitt litt eldre på de siste 30 åra, det tok ikke lang tid før ho kjente meg igjen og jeg måtte inn og spise kake og drikke vann (vannet var det selvsagt jeg som insisterte på) . Vi hadde en hyggelig prat en times tid før jeg dro videre til neste "tante". Syklet ikke veldig lenge før jeg fant sykehjemmet som"tante" Gunn bor på. Men det var ikke lett å finne frem der. Ingen resepsjon og ingen oversikt med hennes navn på. Etter en stund møtte jeg på to søte, unge jenter som ville hjelpe meg. Vi gikk rundt fra avdeling til avdeling til vi fant der hun bodde. Og heldig var jeg for der var begge sønnene hennes også. Jeg som nå er underernært på klemmer fikk opptil flere stykker i løpet av besøket. Det ble drøye to timer der med mimring og gode historier fra gamle dager, dvs for noen få år siden.
Etter dette var jeg klar for å sykle ut til Torghatthullet. Over brua (skummelt) og utover. Tåka tettet seg til mer og mer. Jeg stoppet opp litt, tok noen bilder og kom i snakk med ei dame som også tok bilder. Ho kunne fortelle at tåka lå tjukk rundt hatten. Da valgte jeg å snu for heller å prøve turen igjen i morgen. Kjøpte meg ei bok på veg tilbake og helt tilfeldig gikk jeg inn i en butikk som selger lokalmat. Og gjett hva jeg fant der. Skikkelige nordlandslefser som mor alltid hadde før. Usunt, men nydelig! !! Og dama i butikken kom jeg selvfølgelig i snakk med. Og verden er ikke så stor for ho hadde vært gift Brækkan. Altså med min familie. Så da hadde vi mye å snakke om, kjempekoselig det også.
Resten av dagen har jeg ruslet litt rundt og slappet litt av. Skal jo ned på kaia til kvelden og få med meg sommeråpent live.
Jeg har nå bestemt at jeg tar hurtigruta til Trondheim i morgen ettermiddag. Det er enklest og like billig som buss og tog, og sykle vil jeg ikke. Har bestilt meg hotellrom for to netter i Trondheim så får jeg med meg fotballkampen på søndag. Det er viktig.
Mandag setter jeg meg på toget sørover, tror det blir helt til Skien, men man kan jo aldri vite. Det er lenge til mandag og jeg kan jo plutselig få lyst til å gjørr noe mer før jeg er helt hjemme.
Hadde forresten en artig opplevelse her da hurtigruta kom inn. Det var den hurtigruta vi dro med fra Bergen til Kirkenes. Mange av de samme folka som jobbet der og jeg fikk litt eiefølelse for den båten. Nå har den reist videre sydover.
Jeg skriver nok litt i dagene fremover også selv om syklingen er over. Ferieturen er ikke over før jeg er i Skien. Og jeg er litt lei meg for at syklingen er slutt, men tenker at det går vel an å bevege kroppen hjemme også. Jeg tror det ;) ♥
Deretter syklet jeg en tur bort til "tante" Bergljot, banket på døra og var spent på om hun varhjemme og det var hun. Jeg presenterte meg for jeg har vel blitt litt eldre på de siste 30 åra, det tok ikke lang tid før ho kjente meg igjen og jeg måtte inn og spise kake og drikke vann (vannet var det selvsagt jeg som insisterte på) . Vi hadde en hyggelig prat en times tid før jeg dro videre til neste "tante". Syklet ikke veldig lenge før jeg fant sykehjemmet som"tante" Gunn bor på. Men det var ikke lett å finne frem der. Ingen resepsjon og ingen oversikt med hennes navn på. Etter en stund møtte jeg på to søte, unge jenter som ville hjelpe meg. Vi gikk rundt fra avdeling til avdeling til vi fant der hun bodde. Og heldig var jeg for der var begge sønnene hennes også. Jeg som nå er underernært på klemmer fikk opptil flere stykker i løpet av besøket. Det ble drøye to timer der med mimring og gode historier fra gamle dager, dvs for noen få år siden.
Etter dette var jeg klar for å sykle ut til Torghatthullet. Over brua (skummelt) og utover. Tåka tettet seg til mer og mer. Jeg stoppet opp litt, tok noen bilder og kom i snakk med ei dame som også tok bilder. Ho kunne fortelle at tåka lå tjukk rundt hatten. Da valgte jeg å snu for heller å prøve turen igjen i morgen. Kjøpte meg ei bok på veg tilbake og helt tilfeldig gikk jeg inn i en butikk som selger lokalmat. Og gjett hva jeg fant der. Skikkelige nordlandslefser som mor alltid hadde før. Usunt, men nydelig! !! Og dama i butikken kom jeg selvfølgelig i snakk med. Og verden er ikke så stor for ho hadde vært gift Brækkan. Altså med min familie. Så da hadde vi mye å snakke om, kjempekoselig det også.
Resten av dagen har jeg ruslet litt rundt og slappet litt av. Skal jo ned på kaia til kvelden og få med meg sommeråpent live.
Jeg har nå bestemt at jeg tar hurtigruta til Trondheim i morgen ettermiddag. Det er enklest og like billig som buss og tog, og sykle vil jeg ikke. Har bestilt meg hotellrom for to netter i Trondheim så får jeg med meg fotballkampen på søndag. Det er viktig.
Mandag setter jeg meg på toget sørover, tror det blir helt til Skien, men man kan jo aldri vite. Det er lenge til mandag og jeg kan jo plutselig få lyst til å gjørr noe mer før jeg er helt hjemme.
Hadde forresten en artig opplevelse her da hurtigruta kom inn. Det var den hurtigruta vi dro med fra Bergen til Kirkenes. Mange av de samme folka som jobbet der og jeg fikk litt eiefølelse for den båten. Nå har den reist videre sydover.
Jeg skriver nok litt i dagene fremover også selv om syklingen er over. Ferieturen er ikke over før jeg er i Skien. Og jeg er litt lei meg for at syklingen er slutt, men tenker at det går vel an å bevege kroppen hjemme også. Jeg tror det ;) ♥
onsdag 10. juli 2013
Siste etappe, eller hva nå
Ja så klarte jeg å komme meg hit til Brønnøysund. Jeg har vel hele tiden trodd at jeg skulle klare det, men det har vært godt med oppmuntringer fra mange av dere underveis. I dag satt jeg og så ut av vinduet i Sandnessjøen og det regnet ute. Jeg gledet meg ikke for jeg visste at etter en liten time ville jeg bli våt og kald så fort jeg stoppet opp. Men sykle skulle jeg uten tvil i dag. Syklingen var ikke problemet, bare dårlige klær.
Vel, jeg sjekket ut og pakket sykkelen. Da stoppet det å regne. Jippi.
De første kilometerne gikk litt tungt, jeg hadde ca 4 mil foran meg før første ferje. Og når kroppen bare ble varm så gikk bena rundt av seg selv. Et flott terreng å sykle i. Fjelluft og vakker natur tett inntil kysten. For meg er Helgelandskysten en av de vakreste stedene jeg har vært på i denne ferien. Kun Sørøya slår den. Før første ferjetur hadde jeg stopp på Alstahaug, der hvor Petter Dass jobbet som prest og dikter og bodde. En av mine onkler har drevet med slektshistorie og funnet ut at vi er i slekt med Petter Dass, vet ikke om jeg bør være stolt av det eller ikke. Uansett er kirken vakker og stedet også.
Første ferjetur var over og jeg tenkte bare 2 mil og så ny ferje. Men jeg merket at jeg var litt sliten. Da puttet jeg i meg litt sunn energi og det gjorde susen. I tillegg var jo naturen så vakker at jeg måtte ta en del stopp og fotografere, det gjør godt for kroppen. Ble forbikjørt av mange mototsyklister som tuta og tok tommelen opp for meg, det er en fin gest og oppmuntring. Og jammen stod de på kaia når jeg kom dit. Hadde en kjempekoselig prat med flere av dem. De hadde også vært i Lofoten og opplevd den i vind og regn. Det var deilig å prate med noen. De var fra Gøteborg og lengtet også litt hjem til sommer og sol.
Jeg må innrømme at kreftene blir mindre og mindre etter noen mil på sykkelen, spesielt når det blir mer enn 5 mil. Så når jeg gikk av den siste ferja så tenkte jeg at jeg skulle klare å nå frem til Brønnøysund i kveld, men jeg fikk bare ta tiden til hjelp. Og når jeg så Torghatthulletlangt i det ffjerne så gs det meg det lille ekstra som jeg trengte. Plutselig gikk bena av seg selv igjen. Og jeg klarte det ♥♥♥
Først en tur til havna, litt mat i kroppen og så videre for å finne et sted å sove og bli varm. Må vel fortelle at i dag har jeg nesten ikke hatt regn. Var bare våt av svette. Nå er jeg god og varm og nyter avslapningen. Tenk at jeg har syklet noe over 50 mil, det er jeg stolt av selv om planene var å sykle mye lenger.
Og helt slutt er det jo ikke. I morgen blir det tur til Torghatthullet og rundt omkring i Brønnøysund. Kanskje tar jeg en tur på kaia og ser etter sommeråpentbåten som skal komme hit i morgen. Som vanlig er ikke planene veldig fastlåst, men jeg blir her i to netter. Jeg vet ikke mer hva som skjer fremover, men det blir nok fotballkamp på meg i Trondheim til søndag, gleder meg ;)
Vel, jeg sjekket ut og pakket sykkelen. Da stoppet det å regne. Jippi.
De første kilometerne gikk litt tungt, jeg hadde ca 4 mil foran meg før første ferje. Og når kroppen bare ble varm så gikk bena rundt av seg selv. Et flott terreng å sykle i. Fjelluft og vakker natur tett inntil kysten. For meg er Helgelandskysten en av de vakreste stedene jeg har vært på i denne ferien. Kun Sørøya slår den. Før første ferjetur hadde jeg stopp på Alstahaug, der hvor Petter Dass jobbet som prest og dikter og bodde. En av mine onkler har drevet med slektshistorie og funnet ut at vi er i slekt med Petter Dass, vet ikke om jeg bør være stolt av det eller ikke. Uansett er kirken vakker og stedet også.
Første ferjetur var over og jeg tenkte bare 2 mil og så ny ferje. Men jeg merket at jeg var litt sliten. Da puttet jeg i meg litt sunn energi og det gjorde susen. I tillegg var jo naturen så vakker at jeg måtte ta en del stopp og fotografere, det gjør godt for kroppen. Ble forbikjørt av mange mototsyklister som tuta og tok tommelen opp for meg, det er en fin gest og oppmuntring. Og jammen stod de på kaia når jeg kom dit. Hadde en kjempekoselig prat med flere av dem. De hadde også vært i Lofoten og opplevd den i vind og regn. Det var deilig å prate med noen. De var fra Gøteborg og lengtet også litt hjem til sommer og sol.
Jeg må innrømme at kreftene blir mindre og mindre etter noen mil på sykkelen, spesielt når det blir mer enn 5 mil. Så når jeg gikk av den siste ferja så tenkte jeg at jeg skulle klare å nå frem til Brønnøysund i kveld, men jeg fikk bare ta tiden til hjelp. Og når jeg så Torghatthulletlangt i det ffjerne så gs det meg det lille ekstra som jeg trengte. Plutselig gikk bena av seg selv igjen. Og jeg klarte det ♥♥♥
Først en tur til havna, litt mat i kroppen og så videre for å finne et sted å sove og bli varm. Må vel fortelle at i dag har jeg nesten ikke hatt regn. Var bare våt av svette. Nå er jeg god og varm og nyter avslapningen. Tenk at jeg har syklet noe over 50 mil, det er jeg stolt av selv om planene var å sykle mye lenger.
Og helt slutt er det jo ikke. I morgen blir det tur til Torghatthullet og rundt omkring i Brønnøysund. Kanskje tar jeg en tur på kaia og ser etter sommeråpentbåten som skal komme hit i morgen. Som vanlig er ikke planene veldig fastlåst, men jeg blir her i to netter. Jeg vet ikke mer hva som skjer fremover, men det blir nok fotballkamp på meg i Trondheim til søndag, gleder meg ;)
tirsdag 9. juli 2013
En lat dag fysisk. . .
Ja, så forlot jeg Fauske som i gamle dager med vestlanslefse som niste og vann i sekken. Satte meg på toget og tenkte at dette var virkelig verdt turen. For meg er Fauske spesielt. Har pratet med mange folk og da vi snakket om PerHarald som var mongoloid så var det mange som husket han. Men dessverre døde han for ca 3 år siden. Jeg kjente han ikke så veldig godt, men vi var på flere turer sammen med hans foreldre.
Ellers er Fauske full av nydelig marmor slik jeg husker det. Jeg har ingen bilder her på nett fordi regnet øste ned og jeg ville være forsiktig med nettbrettet. Men vakkert er det.
Saltfjellet var flott, jeg vet at jeg burde syklet der, men det valgte jeg altså bort. Deilig å bare suse av sted med toget, men da gikk jeg glipp av de gode luktene som fjellet alltid har.
Toget gikk til Mosjøen for min del. Og jammen stod det ikke en buss og ventet på meg der, med en aldeles nydelig bussjåfør. Blid og koselig. Lurte på om jeg hadde moderasjon på en eller annen måte. Skoleelev kanskje? Vel så ung er jeg ikke lenger, men det var jo en form for kompliment. Han var også veldig behjelpelig med sykkel og bagasje. Og jeg som egentlig hadde tenkt å sykle ut til Sandnessjøen og så havnet jeg bare helt plutselig på denne bussen hehe. Da kan man godt si at i dag var jeg skikkelig lat. Har syklet max ei mil totalt i løpet av hele dagen. Men sånn er det når alt tas på sparket.
Tåka ligger tett om hushjørnet her nå så da ble det nydelig fiskesuppe og nydelig dessert som dere kan se bilde av på fb. Når været ikke er toppers så får man kose seg med andre ting (trøstespising heter det kanskje) , men det var godt.
I morgen tror jeg det blir mye sykling. Alstahaug først og så retning Brønnøysund, så får vi se hvor langt jeg kommer.
En ting som jeg kanskje ikke har skrevet om er den gode opplevelsen det har vært helt til nå og kjenne duften av fjell og sjø på samme tid. Det er helt spesielt her oppe. Og jeg må innrømme at fjellukta er den beste om jeg må velge.
Jeg leste i et blad at når man fotograferer så må man fange øyeblikket der og da. Man må stoppe opp for det blir aldri akkurat slik igjen. Jeg føler vel at det er litt sånn med denne ferien min. Jeg må være tilstede her og nå og nyte hele veien, men likevel så rekker jeg ikke å fange alle øyeblikkene som jeg ville, på film/bilde. Mye fotograferer jeg og mye bare nyter jeg der og da. Sånn er det med mennesker vi møter også, stod det, vi får kanskje aldri akkurat det møtet igjen. Litt som Edle skrev i mail til meg, turen er flott, men vel så viktig er alle møtene vi får med flotte mennesker. Og de to flotte menneskene som vi fikk spise middag sammen med på båten fra Bodø til Kirkenes er absolutt en av møtene jeg har satt pris på.
Livet er langt, ,men kort på samme tid. Livet og øyeblikket er ett. Man må nyte livet her og nå. Jeg leste også om det at veien er livet, men at hun som sa dette likte best toppene og det er jeg enig med henne i og jeg har mange topper i livet mitt. Jeg er heldig.
Jeg føler meg litt som Askeladden som ferdes sorgfri på sin veg og stopper opp der det er noe interessant. Det er livet det!
Vel det var dagens dype refleksjoner.
Jeg gleder meg til morgendagens interessante møter ♡
Ellers er Fauske full av nydelig marmor slik jeg husker det. Jeg har ingen bilder her på nett fordi regnet øste ned og jeg ville være forsiktig med nettbrettet. Men vakkert er det.
Saltfjellet var flott, jeg vet at jeg burde syklet der, men det valgte jeg altså bort. Deilig å bare suse av sted med toget, men da gikk jeg glipp av de gode luktene som fjellet alltid har.
Toget gikk til Mosjøen for min del. Og jammen stod det ikke en buss og ventet på meg der, med en aldeles nydelig bussjåfør. Blid og koselig. Lurte på om jeg hadde moderasjon på en eller annen måte. Skoleelev kanskje? Vel så ung er jeg ikke lenger, men det var jo en form for kompliment. Han var også veldig behjelpelig med sykkel og bagasje. Og jeg som egentlig hadde tenkt å sykle ut til Sandnessjøen og så havnet jeg bare helt plutselig på denne bussen hehe. Da kan man godt si at i dag var jeg skikkelig lat. Har syklet max ei mil totalt i løpet av hele dagen. Men sånn er det når alt tas på sparket.
Tåka ligger tett om hushjørnet her nå så da ble det nydelig fiskesuppe og nydelig dessert som dere kan se bilde av på fb. Når været ikke er toppers så får man kose seg med andre ting (trøstespising heter det kanskje) , men det var godt.
I morgen tror jeg det blir mye sykling. Alstahaug først og så retning Brønnøysund, så får vi se hvor langt jeg kommer.
En ting som jeg kanskje ikke har skrevet om er den gode opplevelsen det har vært helt til nå og kjenne duften av fjell og sjø på samme tid. Det er helt spesielt her oppe. Og jeg må innrømme at fjellukta er den beste om jeg må velge.
Jeg leste i et blad at når man fotograferer så må man fange øyeblikket der og da. Man må stoppe opp for det blir aldri akkurat slik igjen. Jeg føler vel at det er litt sånn med denne ferien min. Jeg må være tilstede her og nå og nyte hele veien, men likevel så rekker jeg ikke å fange alle øyeblikkene som jeg ville, på film/bilde. Mye fotograferer jeg og mye bare nyter jeg der og da. Sånn er det med mennesker vi møter også, stod det, vi får kanskje aldri akkurat det møtet igjen. Litt som Edle skrev i mail til meg, turen er flott, men vel så viktig er alle møtene vi får med flotte mennesker. Og de to flotte menneskene som vi fikk spise middag sammen med på båten fra Bodø til Kirkenes er absolutt en av møtene jeg har satt pris på.
Livet er langt, ,men kort på samme tid. Livet og øyeblikket er ett. Man må nyte livet her og nå. Jeg leste også om det at veien er livet, men at hun som sa dette likte best toppene og det er jeg enig med henne i og jeg har mange topper i livet mitt. Jeg er heldig.
Jeg føler meg litt som Askeladden som ferdes sorgfri på sin veg og stopper opp der det er noe interessant. Det er livet det!
Vel det var dagens dype refleksjoner.
Jeg gleder meg til morgendagens interessante møter ♡
mandag 8. juli 2013
Storm i natt og Fauske i dag
Jeg var ikke særlig tøff i går kveld på kaia i Stamsund da noen jeg stod og prata med sa at båten ikke alltid klarte å komme inn til kaia i slikt vær så det ville bli spennende å se. Det hadde han jeg snakket med på båten tidligere på kvelden også sagt (da jeg bestilte billett og lugar. Sukk, der stod jeg da og tenkte at over måtte jeg jo. Sa til meg selv at det er dumt å grue seg for noe på forhånd, kanskje det ikke ville bli så ille. Og da noen sa det var storm, 20m/sek så visste jo ikke jeg om det var mye eller ikke. Dessuten sa jeg til meg selv at om jeg ble syk så ville det jo bare bli en fin liten slanketur :)
Båten kom inn ca 15 min forsinka, la til kai og det er første gangen jeg har gått ombord og båten har ganget. Og det var innafor moloen, hvordan var det da på utsiden.
Jeg fikk lugarnøkkelen og var rask med å komme meg under dyna (så den båten har jeg ikke studert nøyere). Jeg strevde med å få sove for jeg ville gjerne sovne med en gang. Men tenk alt gikk veldig bra, jeg ble ikke kvalm en gang. Kl 03.15 ringte telefonalarmen min og jeg måtte ut av båten. Hva gjør man i Bodø halv fire en mandags morgen? Jeg tenkte at om jeg syklet mot Fauske så ville jeg komme langt lenge før landet våknet. Det var stillr og deilig på vegen. På vei ut av byen var det dårlig skiltet for oss syklister og det var lagt opp til at jeg ikke skulle sykle på bilveien. Et sted endte sykkelstien i en privat hage. Men jeg fant ut av det og kom meg av gårde. Kilometer for kilometer. Flatt terreng nesten så det var lett å sykle. Jeg storkoste meg i øs pøs, men det var før jeg kjente at jeg ble kliss våt fra innerst til ytterst. Etter hvert måtte jeg ikke stoppe noe særlig for da begynte jeg å fryse. Men det var jo greit, jeg hadde jo noen mil foran meg. 6, ,2 mil stod det i Bodø. Jeg tråkket på og var som sagt supermotivert.
Endelig Fauske på et skilt, men det var Fauske kommune hehe og enda hadde jeg et par miligjen. Da sank iveren litt, men ikke mer enn at jeg stod på videre. Og jeg fikk belønning for strevet, endelig var jeg fremme. Det første jeg tenkte på var å finne et sted å få på meg tørre klær. Fauske hotell ble redningen. Som ei drukna katte nesten overfalt jeg mannen i resepsjonen og tryglet om et rom. Stakkars, han var stillheten selv, jeg fikk rom og tilbud om å tørke klær i et rom i kjelleren. Takk til slike gode mennesker. Jeg må innrømme at en lang, varm dusj gjorde godt. Men så var det tørre klær, hva er det:( nesten alt var vått, det holdt ikke med en enkel pose rundt tøyet i sekken, enda jeg hadde pakket tøyet i mange poser for seg. I morgen skal jeg pakke med dobbelt poser.
Har gått på kryss og tvers over hele Fauske og til og med snakket med mange folk. Dette er byen hvor jeg har vært på ferie mange ganger. Jeg kjenner ingen, men spør om ting og forteller folk hva jeg gjør i deres by (er det by tro) .
Resten av dagen skal jeg bare slappe av, merker at jeg har vært tidlig oppe i dag. Og i morgen blir det togtur over Saltfjellet, jeg måtte bare ha det med meg. Jeg planlegger å sykle fra Mosjøen i morgen ettermiddag.
Båten kom inn ca 15 min forsinka, la til kai og det er første gangen jeg har gått ombord og båten har ganget. Og det var innafor moloen, hvordan var det da på utsiden.
Jeg fikk lugarnøkkelen og var rask med å komme meg under dyna (så den båten har jeg ikke studert nøyere). Jeg strevde med å få sove for jeg ville gjerne sovne med en gang. Men tenk alt gikk veldig bra, jeg ble ikke kvalm en gang. Kl 03.15 ringte telefonalarmen min og jeg måtte ut av båten. Hva gjør man i Bodø halv fire en mandags morgen? Jeg tenkte at om jeg syklet mot Fauske så ville jeg komme langt lenge før landet våknet. Det var stillr og deilig på vegen. På vei ut av byen var det dårlig skiltet for oss syklister og det var lagt opp til at jeg ikke skulle sykle på bilveien. Et sted endte sykkelstien i en privat hage. Men jeg fant ut av det og kom meg av gårde. Kilometer for kilometer. Flatt terreng nesten så det var lett å sykle. Jeg storkoste meg i øs pøs, men det var før jeg kjente at jeg ble kliss våt fra innerst til ytterst. Etter hvert måtte jeg ikke stoppe noe særlig for da begynte jeg å fryse. Men det var jo greit, jeg hadde jo noen mil foran meg. 6, ,2 mil stod det i Bodø. Jeg tråkket på og var som sagt supermotivert.
Endelig Fauske på et skilt, men det var Fauske kommune hehe og enda hadde jeg et par miligjen. Da sank iveren litt, men ikke mer enn at jeg stod på videre. Og jeg fikk belønning for strevet, endelig var jeg fremme. Det første jeg tenkte på var å finne et sted å få på meg tørre klær. Fauske hotell ble redningen. Som ei drukna katte nesten overfalt jeg mannen i resepsjonen og tryglet om et rom. Stakkars, han var stillheten selv, jeg fikk rom og tilbud om å tørke klær i et rom i kjelleren. Takk til slike gode mennesker. Jeg må innrømme at en lang, varm dusj gjorde godt. Men så var det tørre klær, hva er det:( nesten alt var vått, det holdt ikke med en enkel pose rundt tøyet i sekken, enda jeg hadde pakket tøyet i mange poser for seg. I morgen skal jeg pakke med dobbelt poser.
Har gått på kryss og tvers over hele Fauske og til og med snakket med mange folk. Dette er byen hvor jeg har vært på ferie mange ganger. Jeg kjenner ingen, men spør om ting og forteller folk hva jeg gjør i deres by (er det by tro) .
Resten av dagen skal jeg bare slappe av, merker at jeg har vært tidlig oppe i dag. Og i morgen blir det togtur over Saltfjellet, jeg måtte bare ha det med meg. Jeg planlegger å sykle fra Mosjøen i morgen ettermiddag.
søndag 7. juli 2013
Blanda følelser og litt hjemlengsel
Hva nå, tenker jeg. Våknet i en rorbu som faktisk ikke blåste over ende eller fikk hull i taket i natt pga regnværet. Og faktisk så skinte sola inn til meg i senga. Deilig. Men likevel så tenker jeg at turen snart er over, ikke i tid jeg har satt av, men i strekning. Jeg har funnet engod mmåte å ferdes på som jeg trives med, sykle så langt jeg orker og så buss frem til neste sted jeg vil til. Men da går det mye raskere enn planlagt, jeg skulle jo sykle mye mye mye lenger. Det får så være, det var slik det ble.
Jeg planlegger nå å ta hurtigruta over til Bodø, i storm. Kan noen forstå at jeg gjør det frivillig. Hjelp! !! Men jeg har bestilt lugar, nødvendig luksus kaller jeg det i denne blåsten. Når jeg kommer til Bodø sykler jeg til Fauske og ser meg om der mormor bor og så går ferden videre til Brønnøysund og så til Trondheim neste søndag for da er det fotballkamp der, de spiller mot Odd, heia Odd. Det skal bli gøy.
Jeg er overrasket over at rumpa mi ikke er vond og at beina holder. Skuldrene verker, men det er nok fordi jeg anspenner meg i vinden. Faktisk delvis medvind i dag, men også kastevind fra siden. Jeg bruker nok mye mer av kroppen enn det som er vanlig pga vinden. Men det er jo herlig også da. Det er sjarm med været, mye mer spennende enn når sola skinner sa en som jobba der jeg spiste bacalao i dag. Det var forresten en språkkyndig ung mann, han spurte hvor folk var fra og snakket spansk, italienske, fransk, engelsk og skandinavisk. Jeg er imponert. Ikke det at jeg forstod hva han sa, men det gjorde tydeligvis de som snakket sammen med han.
Skvatt forresten til her i dag da jeg overhørte en som sa han var fra Skien. Jeg kjente han ikke, men hjemlengselen var der litt da også, har vært der litt hele tiden i dag. Savner kjentfolk og barnebarna mine.
Har reist fra Å til Stamsund i dag og venter altså nå på hurtigruta.
Det har ikke vært lett å kle seg i dag. Regntøy når det regnet, ull pga vinden, men når sola har vært fremme så har det vært for varmt. Og været har vekslet slik hele dagen, men med mest regn. Det har vært tøft, men fasinerende deilig og litt ubehagelig. Forstå det den som kan. Kjedelig vær er det i hvert fall ikke. Slik er jo Norge og jeg elsker det. Spesielt nå når jeg slapper av litt inne i varmen. Jeg må innrømme at dette været er enda bedre når jeg vet at jeg skal hjem til eget varmt hus med peiskos i etterkant. Her oppe vet jeg ikke hvor jeg havner neste natt, telt eller ikke. Bortsett fra i dag da, i dag blir det jo ei seng på hurtigruta og han ga meg en som var midt i båten sa han, der er det best. Jeg tror jo ikke at jeg overlever, men jeg vet jo at jeg gjør det jehe .
Det er ganske fint å ha reist med flere ulike hurtigruter, de er ulike og har ulik atmosfære. Det er rart for jeg føler meg litt hjemme på hurtigrutene , det må vel ligge i morsblodet. Det er et eget liv på hurtigrutekaiene som ikke kan beskrives.
Min oppsummering av Lofoten er at den er lang, veldig lang. Mye lenger enn jeg hadde trodd, men nå har jeg vært gjennom hele vegen, med sykkel og med buss. Jeg syntes deler av Lofoten var kjedelig, men tror det skyldes været og at jeg måtte konsentrere meg om vegen mer enn naturen. Jeg likte Andøya mye, mye bedre. Men der var det flatere også hehe.
Jeg skal gå til anskaffelse av to ting i morgen, trekk til skoene slik at jeg ikke blir våt og ny joggebukse. Ikke lett å vaske og tørke tøy i dette været. Tidligere på turen vasket jeg litt og tørket det mens jeg syklet, det går ikke nå. Men snart har jeg tro på bedre vær igjen. Gleder meg uansett til Fauske i morgen.
Jeg planlegger nå å ta hurtigruta over til Bodø, i storm. Kan noen forstå at jeg gjør det frivillig. Hjelp! !! Men jeg har bestilt lugar, nødvendig luksus kaller jeg det i denne blåsten. Når jeg kommer til Bodø sykler jeg til Fauske og ser meg om der mormor bor og så går ferden videre til Brønnøysund og så til Trondheim neste søndag for da er det fotballkamp der, de spiller mot Odd, heia Odd. Det skal bli gøy.
Jeg er overrasket over at rumpa mi ikke er vond og at beina holder. Skuldrene verker, men det er nok fordi jeg anspenner meg i vinden. Faktisk delvis medvind i dag, men også kastevind fra siden. Jeg bruker nok mye mer av kroppen enn det som er vanlig pga vinden. Men det er jo herlig også da. Det er sjarm med været, mye mer spennende enn når sola skinner sa en som jobba der jeg spiste bacalao i dag. Det var forresten en språkkyndig ung mann, han spurte hvor folk var fra og snakket spansk, italienske, fransk, engelsk og skandinavisk. Jeg er imponert. Ikke det at jeg forstod hva han sa, men det gjorde tydeligvis de som snakket sammen med han.
Skvatt forresten til her i dag da jeg overhørte en som sa han var fra Skien. Jeg kjente han ikke, men hjemlengselen var der litt da også, har vært der litt hele tiden i dag. Savner kjentfolk og barnebarna mine.
Har reist fra Å til Stamsund i dag og venter altså nå på hurtigruta.
Det har ikke vært lett å kle seg i dag. Regntøy når det regnet, ull pga vinden, men når sola har vært fremme så har det vært for varmt. Og været har vekslet slik hele dagen, men med mest regn. Det har vært tøft, men fasinerende deilig og litt ubehagelig. Forstå det den som kan. Kjedelig vær er det i hvert fall ikke. Slik er jo Norge og jeg elsker det. Spesielt nå når jeg slapper av litt inne i varmen. Jeg må innrømme at dette været er enda bedre når jeg vet at jeg skal hjem til eget varmt hus med peiskos i etterkant. Her oppe vet jeg ikke hvor jeg havner neste natt, telt eller ikke. Bortsett fra i dag da, i dag blir det jo ei seng på hurtigruta og han ga meg en som var midt i båten sa han, der er det best. Jeg tror jo ikke at jeg overlever, men jeg vet jo at jeg gjør det jehe .
Det er ganske fint å ha reist med flere ulike hurtigruter, de er ulike og har ulik atmosfære. Det er rart for jeg føler meg litt hjemme på hurtigrutene , det må vel ligge i morsblodet. Det er et eget liv på hurtigrutekaiene som ikke kan beskrives.
Min oppsummering av Lofoten er at den er lang, veldig lang. Mye lenger enn jeg hadde trodd, men nå har jeg vært gjennom hele vegen, med sykkel og med buss. Jeg syntes deler av Lofoten var kjedelig, men tror det skyldes været og at jeg måtte konsentrere meg om vegen mer enn naturen. Jeg likte Andøya mye, mye bedre. Men der var det flatere også hehe.
Jeg skal gå til anskaffelse av to ting i morgen, trekk til skoene slik at jeg ikke blir våt og ny joggebukse. Ikke lett å vaske og tørke tøy i dette været. Tidligere på turen vasket jeg litt og tørket det mens jeg syklet, det går ikke nå. Men snart har jeg tro på bedre vær igjen. Gleder meg uansett til Fauske i morgen.
lørdag 6. juli 2013
Det blåser 15 meter pr sekund
En tøff dag igjen. Trodde jeg var sliten i går, men det var jeg ikke. Det er i dag jeg er sliten. Motvind, motvind og motvind. Rett før ei bru så stod det 15 meter pt sekund vindstyrke, det er jo litt. Og den kommer rett imot eller noen ganger som kastevind fra siden. Da gjelder det å holde sykkelen stø for her er det trafikk og til dels smale veier. Jeg må bare innrømme at jeg ga opp etter noen timer/mil og tok bussen ut til Å. Jeg pratet med Nina i telefonen rett etter at jeg var på plass her og ho spurte om jeg hadde det bra, jeg starte da"ja om en halvtime", og det stemte. Da var jeg klar for en gåtur, ikledd ullstilongs, vindbukse, ulltrøye, ullgenser og vindjakke samt lue, det er jo sommer. Må si jeg lengter hjem når jeg hører hvordan været er der. Dessuten savner jeg Noah og Odin. Er man i Lofoten så må man jo bo i en rorbu så da gjør jeg det i natt. Fantastisk utsikt rett ut i havet.
Selv om jeg sliter med vinden om dagen så er jeg ikke lei enda. Men turen går raskere enn planlagt fordi jeg velger å bruke buss når jeg er sliten. Jeg tenker at det er helt greit, så får vi se hvor jeg ender opp til slutt. Jeg blir ikke her i Lofoten når det meldes slikt vær de neste 10 dagene, da beveger jeg meg heller videre mot nye mål. Det er jo det som er så deilig med ingen faste planer, alt kan endres på kort tid. Så får vi vente og se hva morgendagen bringer ♡
Selv om jeg sliter med vinden om dagen så er jeg ikke lei enda. Men turen går raskere enn planlagt fordi jeg velger å bruke buss når jeg er sliten. Jeg tenker at det er helt greit, så får vi se hvor jeg ender opp til slutt. Jeg blir ikke her i Lofoten når det meldes slikt vær de neste 10 dagene, da beveger jeg meg heller videre mot nye mål. Det er jo det som er så deilig med ingen faste planer, alt kan endres på kort tid. Så får vi vente og se hva morgendagen bringer ♡
fredag 5. juli 2013
Lofoten
Startet dagen med øs pøs i Risøyhamn, men det var egentlig helt greit. Jeg skulle jo bare ned til havna for å ta Hurtigruta til Stokmarknes. Traff en hyggelig kar fra Rogaland der på brygga, han var også på sykkeltur og mens vi pratet så kom det 7 stykker til. De var visst en hel gjeng på tur. De skulle sykle til Sortland så de skulle bare se på hurtigruta. De hadde kjøpt en slags pakketur hvor de syklet fra overnattingssted til overnattingssted og betalt alt på forhånd. Stress spør du meg.
Jeg har forresten et nytt navn på turen min siden noen synes jeg sykler for lite. Jeg er på loffetur, ikke sykkeltur.
Traff ei som var på sykkeltur, fra Nordkapp til Lindesnes. Ho er fra Grimstad, supersprek jente. Blid og koselig.
I Melbu laget de thaimat på torget så det ble dagens middag for meg, deilig. Fikk også en kar på G-sport til å se på bremsene mine for de bråker så fælt, men han sa at det sikkert bare var litt sand eller noe så jeg kunne trygt sykle videre. Jeg følte før Melbu at det å sykle halvannen mil ikke er noe i det hele tatt. Det var før jeg kom til Lofoten. Sukk. I dag er jeg sliten. Veldig sliten.
Starten på Lofoten frem til Svolvær er litt opp og litt ned, egentlig ikke så bratte bakker, MEN det var sterk motvind i 3 og en halv mil og jeg har forstått at dette er jeg for dårlig trent til. Kreftene tok slutt, men staheta vant og nå er jeg på plass i teltet mitt rett utenfor Svolvær. I natt får jeg sett om teltet holder regnet ute for her veksler været hele tiden i dag. Jeg hadde gledet meg til flere dager i Lofoten med sol og sykling og fotturer. Været som er meldt er heller negativt, men jeg skal i hvert fall ned til Å.
Nå skal jeg samle krefter til i morgen. God natt
Jeg har forresten et nytt navn på turen min siden noen synes jeg sykler for lite. Jeg er på loffetur, ikke sykkeltur.
Traff ei som var på sykkeltur, fra Nordkapp til Lindesnes. Ho er fra Grimstad, supersprek jente. Blid og koselig.
I Melbu laget de thaimat på torget så det ble dagens middag for meg, deilig. Fikk også en kar på G-sport til å se på bremsene mine for de bråker så fælt, men han sa at det sikkert bare var litt sand eller noe så jeg kunne trygt sykle videre. Jeg følte før Melbu at det å sykle halvannen mil ikke er noe i det hele tatt. Det var før jeg kom til Lofoten. Sukk. I dag er jeg sliten. Veldig sliten.
Starten på Lofoten frem til Svolvær er litt opp og litt ned, egentlig ikke så bratte bakker, MEN det var sterk motvind i 3 og en halv mil og jeg har forstått at dette er jeg for dårlig trent til. Kreftene tok slutt, men staheta vant og nå er jeg på plass i teltet mitt rett utenfor Svolvær. I natt får jeg sett om teltet holder regnet ute for her veksler været hele tiden i dag. Jeg hadde gledet meg til flere dager i Lofoten med sol og sykling og fotturer. Været som er meldt er heller negativt, men jeg skal i hvert fall ned til Å.
Nå skal jeg samle krefter til i morgen. God natt
torsdag 4. juli 2013
Andøya rundt, hva nå ♡
Da har jeg altså vært Andøya rundt på 2 dager. Opp på innsiden og ned på yttersiden. Merker litt at jeg har hatt to ganske lange økter på sykkel, men det er helt greit så langt. Jeg vil virkelig anbefale folk å sykle her. Flatt og fint, nydelig natur. Stopp gjerne opp og ta noen fjellturer også.
På Bleik kjente jeg meg ikke igjen, men da jeg lette etter huset vi var i på Nordmela så fant jeg det ganske raskt og husket igjen litt. Og jeg fikk smaken av rømmegrøt i munnen for det fikk vi å spise på slektsstevnet den gangen for lenge siden. Må da fortelle at jeg fikk en gedigen porsjon med feit og god rømmegrøt og jeg hadde lært hjemmefra at man spiser opp maten sin, men da kokka så at gryten til slutt begynte å tyte ut av øren mine så bare tok ho tallerkenen fra meg og kastet resten. Kom i snakk med ei koselig dame som kunne fortelle meg siste nytt om familien Ronæss som jeg er i slekt med. Grethe som jeg hadde brevveksling med en stund har flytta til Danmark og har nå bare et sommerhus på Nordmela.
Etter Nordmela syklet jeg videre og hadde en utrolig opplevelse, men dere må tro meg for det jeg sier for jeg fikk ikke tatt bilder. Jeg syntes jeg så en stor fugl som satt på en stein nede i fjæra, men var ikke helt sikker før det kom en bil som stoppet og så samme veien som meg. Vi ble stående og se på fuglen en stund før den fløy ut mot havet. Jeg begynte å trille sykkelen videre, men så så jeg at fuglen satte kursen inn mot land igjen. Rett mot meg, den fløy ganske lavt og rett over hodet mitt. Jeg holdt nesten pusten for det var så utrolig å se det flotte vingespennet rett over hodet mitt. Jeg ble fotografert av folka i bilen, men det var nok ikke jeg som var i fokus, ikke denne gangen heller hehe. Uansett var det en flott opplevelse. Det var ørner i fjellet lenger oppe, men aldri har jeg sett en ørn på så nært hold.
Nå er jeg tilbake i Risøyhamn og her ble jeg nesten kjendis pga jakka til Ove (TA). En gutt fra Herøya og ei jente herfra, men nå bosatt i Porsgrunn ble hyggelige folk å snakke med. De kjente ikke fam.Bjørnflaten og jeg glemte å spørre hva de het. Foreldrene til gutten bor også i Snorres Gate.
Jeg har stoppet her for dagen, tatt inn på bed &breakfast og kost meg med nydelig fiskesuppe, hjemmelaget og med påfyll.Og har vel bestemt meg for å ta hurtigruta et par havner videre i morgen. Jeg hater nemlig Sortland, men det er en annen historie.
Hører av og til hjemmefra og det er koselig.
På Bleik kjente jeg meg ikke igjen, men da jeg lette etter huset vi var i på Nordmela så fant jeg det ganske raskt og husket igjen litt. Og jeg fikk smaken av rømmegrøt i munnen for det fikk vi å spise på slektsstevnet den gangen for lenge siden. Må da fortelle at jeg fikk en gedigen porsjon med feit og god rømmegrøt og jeg hadde lært hjemmefra at man spiser opp maten sin, men da kokka så at gryten til slutt begynte å tyte ut av øren mine så bare tok ho tallerkenen fra meg og kastet resten. Kom i snakk med ei koselig dame som kunne fortelle meg siste nytt om familien Ronæss som jeg er i slekt med. Grethe som jeg hadde brevveksling med en stund har flytta til Danmark og har nå bare et sommerhus på Nordmela.
Etter Nordmela syklet jeg videre og hadde en utrolig opplevelse, men dere må tro meg for det jeg sier for jeg fikk ikke tatt bilder. Jeg syntes jeg så en stor fugl som satt på en stein nede i fjæra, men var ikke helt sikker før det kom en bil som stoppet og så samme veien som meg. Vi ble stående og se på fuglen en stund før den fløy ut mot havet. Jeg begynte å trille sykkelen videre, men så så jeg at fuglen satte kursen inn mot land igjen. Rett mot meg, den fløy ganske lavt og rett over hodet mitt. Jeg holdt nesten pusten for det var så utrolig å se det flotte vingespennet rett over hodet mitt. Jeg ble fotografert av folka i bilen, men det var nok ikke jeg som var i fokus, ikke denne gangen heller hehe. Uansett var det en flott opplevelse. Det var ørner i fjellet lenger oppe, men aldri har jeg sett en ørn på så nært hold.
Nå er jeg tilbake i Risøyhamn og her ble jeg nesten kjendis pga jakka til Ove (TA). En gutt fra Herøya og ei jente herfra, men nå bosatt i Porsgrunn ble hyggelige folk å snakke med. De kjente ikke fam.Bjørnflaten og jeg glemte å spørre hva de het. Foreldrene til gutten bor også i Snorres Gate.
Jeg har stoppet her for dagen, tatt inn på bed &breakfast og kost meg med nydelig fiskesuppe, hjemmelaget og med påfyll.Og har vel bestemt meg for å ta hurtigruta et par havner videre i morgen. Jeg hater nemlig Sortland, men det er en annen historie.
Hører av og til hjemmefra og det er koselig.
onsdag 3. juli 2013
Ikke alle dager er like gode
Lenge før jeg skal fortelle om dagens lille nedtur så må jeg fortelle om kvelden i går. Hurtigruta er og blir et avslappende sted og denne gangen fikk vi en tur de vanligvis ikke pleier å kjøre. Vi var innover Lyngenfjorden og inn til et gammelt og vernet handelssted. Maursundet på veg dit var også flott. Jeg satt og bare slappet av og lyttet til andre folks prat, noen fortalte at de hadde snakket med en som hadde kjørt gaffeltruck til Nordkapp, hver sin lyst. Et eldre ektepar byttet på å gå for de brukte krykker begge to, men hadde bare med ett sett hehe. Men så hørte jeg musikk og da var jeg ikke sen om å flytte på meg. I rommet ved siden av satt Stig og spilte piano og sang, country og mye annet. Cohen, Elton John, Clapton og mange flere. Han spilte de mest kjente låtene og jeg bare satt og nøt. Nydelig stemme og han så ut til å storkose seg med det han holdt på med. Jeg elsker å sitte sånn i ro og fred og ikke bli forstyrret av noen. Norsk natur og flott musikk hører sammen. Noen av titlene var:Halleluja, Desperado, What a wonderful world, Lady in red, Just a gigolo, Your song, Into my heart O'lord, Oh baby baby it's a wild world, Welkome to the hotel California, The piano man, You look wonderful tonight og mange mange flere. Egentlig sang han mest country først og de titlene kan jeg ikke, men det var mange fine tekster. Egentlig ville jeg ikke at det skulle ta slutt, men det sluttet kl 24. Da skulle mange på konsert i Ishavskatedralen i Tromsø, jeg burde gjort det også, men jeg kan jo ikke bruke opp alle pengene mine med en gang så jeg valgte å gå og legge meg.
Vi fikk forresten deilige ferske reker i går også, jeg spiste meg god og mett. Rekene ble levert inntil båten vår.
Når jeg satt og lyttet til musikken til Stig så satt jeg også og så på folk og da slo det meg noe. Før så jeg alltid noen kjekke gutter, nå er ingen kjekke lenger. Taper menn seg virkelig så mye med årene? Det er skremmende.
Vel så kommer nedtur. Våknet av snorkelyder på sofaen bortenfor meg, jeg hadde ikke lugar i natt, sov bare i en av salongene. En gammel mann snorket og sov og jeg tenkte at hvorfor har han ikke lugar, han er jo så gammel. Sannheten er vel at jeg også er for gammel for et slikt liv, sukk. Jeg sov dårlig i natt. Og bedre ble det ikke da 4711-gjengen satte seg foran meg ( 4711-gjeng er alle de som må dynke seg med parfyme før de går ut). Tenk de var 14 stykker totalt, jeg rømte bort fra de.
Men i dag manglet jeg altså all motivasjon. Jeg hadde bare negative tanker, sikkert på grunn av dårlig søvn. Alle negative kommentarer og spørsmål jeg hadde fått på forhånd var plutselig der. Jeg tenkte at dette klarer jeg ikke. Men jeg er kjent for å være veldig sta heldigvis. Og jeg har erfaringer på at bare jeg får blodomløpet i gang så går alt mye lettere. Jeg trillet sykkelen ut av båten i Risøyhamn og fant en kolonial, mat måtte jeg jo ha. Og snakk om flaks, der møtte jeg verdens søteste og koseligste unge jente. Ho var oppriktig interessert i meg og mine spørsmål om øya og jeg fikk masse hjelp. Da var jeg i gang. Ca 5 mil lå foran meg og det var plutselig helt greit igjen. Veiene var flate, lange sletter mef lite trafikk. Jeg storkoste meg igjen.
I Dverberg fant jeg baketiet og kafeen med de gode kanelsnurrene, Alveland kafe. Der møtte jeg to kjempekoselige damer og en koselig gutt på kanskje 8 år, de var alle interessert i sykkelturen min. Gutten på 8 år syntes nok det var litt rart at jeg var på sykkeltur så langt og han hadde mange spørsmål og var god på å holde på en samtale. Kirken var flott og jeg kom inn i den enda ho ene dama i cafeen sa den var stengt og at jeg kunne låne nøkkel, men det avslo jeg. Hvem hadde låst opp kirken for meg? Ikke godt å vite.
Så var det å sykle videre, via Saura, Kvalnes, Ramså, Skarstein og Fiskenes og så var jeg fremme i Andenes, jippi!!!
Fant et sted å overnatte og dro på oppdagelsesferd her omkring, da ble det litt mer sykling og gåing. Så nå er jeg klar for en god natts søvn før jeg skal sykle ned på andre siden av øya og den er visstnok vakrere. Gleder meg til i morgen.
Vi fikk forresten deilige ferske reker i går også, jeg spiste meg god og mett. Rekene ble levert inntil båten vår.
Når jeg satt og lyttet til musikken til Stig så satt jeg også og så på folk og da slo det meg noe. Før så jeg alltid noen kjekke gutter, nå er ingen kjekke lenger. Taper menn seg virkelig så mye med årene? Det er skremmende.
Vel så kommer nedtur. Våknet av snorkelyder på sofaen bortenfor meg, jeg hadde ikke lugar i natt, sov bare i en av salongene. En gammel mann snorket og sov og jeg tenkte at hvorfor har han ikke lugar, han er jo så gammel. Sannheten er vel at jeg også er for gammel for et slikt liv, sukk. Jeg sov dårlig i natt. Og bedre ble det ikke da 4711-gjengen satte seg foran meg ( 4711-gjeng er alle de som må dynke seg med parfyme før de går ut). Tenk de var 14 stykker totalt, jeg rømte bort fra de.
Men i dag manglet jeg altså all motivasjon. Jeg hadde bare negative tanker, sikkert på grunn av dårlig søvn. Alle negative kommentarer og spørsmål jeg hadde fått på forhånd var plutselig der. Jeg tenkte at dette klarer jeg ikke. Men jeg er kjent for å være veldig sta heldigvis. Og jeg har erfaringer på at bare jeg får blodomløpet i gang så går alt mye lettere. Jeg trillet sykkelen ut av båten i Risøyhamn og fant en kolonial, mat måtte jeg jo ha. Og snakk om flaks, der møtte jeg verdens søteste og koseligste unge jente. Ho var oppriktig interessert i meg og mine spørsmål om øya og jeg fikk masse hjelp. Da var jeg i gang. Ca 5 mil lå foran meg og det var plutselig helt greit igjen. Veiene var flate, lange sletter mef lite trafikk. Jeg storkoste meg igjen.
I Dverberg fant jeg baketiet og kafeen med de gode kanelsnurrene, Alveland kafe. Der møtte jeg to kjempekoselige damer og en koselig gutt på kanskje 8 år, de var alle interessert i sykkelturen min. Gutten på 8 år syntes nok det var litt rart at jeg var på sykkeltur så langt og han hadde mange spørsmål og var god på å holde på en samtale. Kirken var flott og jeg kom inn i den enda ho ene dama i cafeen sa den var stengt og at jeg kunne låne nøkkel, men det avslo jeg. Hvem hadde låst opp kirken for meg? Ikke godt å vite.
Så var det å sykle videre, via Saura, Kvalnes, Ramså, Skarstein og Fiskenes og så var jeg fremme i Andenes, jippi!!!
Fant et sted å overnatte og dro på oppdagelsesferd her omkring, da ble det litt mer sykling og gåing. Så nå er jeg klar for en god natts søvn før jeg skal sykle ned på andre siden av øya og den er visstnok vakrere. Gleder meg til i morgen.
tirsdag 2. juli 2013
Jeg har vært i paradis
Etter en natt i ei veldig god seng så syklet jeg Hammerfest på kryss og tvers og har forelsket meg i stedet. Her er det mye flott natur som jeg gjerne skulle sett enda mer av. Det tar jeg neste gang.
Jeg har fått noen kommentarer på at jeg sykler for lite, ja det er nok noe i det. Men det er jo det som er så deilig, jeg lever fra minutt til minutt. Og jeg gjør som folk her oppe, bruker buss og båt, sosialt er det til og med. Mange av de jeg møter som også er på sykkeltur gjør det samme som meg og noen er på sykkeltur slik vi ofte tenker, sykler hele dagen for å sykle lengst mulig. Der er ikke jeg.
Det fine med å være alene på tur er at jeg nesten ikke trenger diskutere noe med noen. Litt med meg selv bare. Jeg er alene, men ikke mye ensom. Kjenner litt på ensomheten på kveldene når jeg har ligget på hotell, der er folk mer lukket. Mens på camping er alle søkende og snakker med hverandre. I natt var jeg helt alene på en"sydhavsøy", det var helt fantastisk, men klart jeg savner noen å dele slike opplevelser med. Men inntrykkene er så mange så jeg rekker ikke å savne så veldig.
I går var jeg i Hammerfest kirke, den var nydelig inni. Jeg tente et lys for far og Lars, to mennesker som har vært veldig viktige for meg. Det var deilig å sitte der i stillheten og takke Gud for alt det gode som jeg får oppleve.
Jeg var en tur på byfjellet her også, en fin, bratt, liten tur for så å få nydelig utsikt. Hadde jeg bodd her ville jeg nok tatt mange turer opp dit, ikke helt som Ulvskollen, men en flott tur og bedre utsikt. Jeg slet litt med høyden, spesielt ned igjen, men det gikk greit. En fin sti med rekkverk bortsett fra på toppen.
Jeg føler at jeg får oppleve steder på en helt annen måte når jeg ferierer på denne måten. Jeg kjenner på atmosfæren og kommer i snakk med folk, med lokalbefolkningen som kan fortelle meg ting jeg ellers aldri ville fått vite noe om.
Noe som slår meg her i nord er at det er mange utenlandske. Svenske, tyske, russiske, østeuropeere og mange flere. Hva er det som gjør at de velger å bo så langt nord tro. En ting er i hvert fall helt sikkert, her har folk en annen ro og omsorg og bevissthet for hva de vil nyte. Det skulle vært artig å vite hvor stor prosent av befolkningen som ikke er herfra opprinnelig.
Jeg prata med en mann på min alder, eller litt eldre. Han var fra Akkarfjord på Sørøy. Han hadde vært kokk på ulike båter og sett mye av verden, men alltid kommet tilbake hit. Han sa selv at han var en eventyrer og ikke kokk og det tror jeg på. Han syntes det var synd at jeg skulle dra for han kunne ha vist meg rundt på Sørøya. Det har jeg tro på ville vært flott, det å møte mennesker som har opplevd mye er fasinerende og jeg var nesten fristet til å bli en dag til. Vel jeg valgte å dra videre.
Så må jeg fortelle om paradiset mitt. En øde lang hvit sandstrand som åpenbarte seg for meg der jeg kom syklende på en bilfri veg, nesten bilfri. Bølgene slo innover stranden, jeg gikk fra den ene enden til den andre. Stillhet fra menneskeskapte lyder. Flotte skjell i sanden, men ikke så mange. Gikk der helt alene og bare storkoste meg. Jeg var blitt fortalt at vannet holdt 7 grader og det tror jeg på. Det var forfriskende. På stranda var det et fuglepar med en unge. De kvitret og lagde masse lyd der jeg kom gående. Men de var ikke reddere enn at da jeg gikk tilbake til teltet så fulgte de etter, de ville vel ha kontroll på hvor jeg skulle være. 2 ørner kretset over hodet mitt også, flotte store vingespenn.
Jeg hadde ingen mobilsignaler på denne plassen, ganske deilig, men uvant. Skulle jeg bli syk eller noe ville jeg ikke fått hjelp uten å komme meg til folk, et par kilometer unna. Tenk hvor avhengige vi er av teknologien. Den kan gi oss trygghet. Jeg følte meg ikke utrygg eller redd. Tenkte en kort tanke om at skulle det skje noe så var jeg jo allerede i paradis. Tok meg en oppdagelsesferd på øya på kvelden. Møtte en ung mann som sa jeg måtte gå til sandfjellet, det var det rareste han hadde sett noen gang. Et sandfjell på toppen av en klippe. Landskapet først var nesten som engelsk, fin, ,sti, men man kunne gå hvor man ville. Ingen trær, bare mose og lyng. Kom på toppen og der lå et bitte lite tjern. Jeg forstyrret tydeligvis roen for noen fugler og de prøvde så godt de kunne å skremme meg bort. Jeg gikk videre og så var jeg plutselig på toppen av sandfjellet. Det var en opplevelse som ikke kan beskrives. Vinden blåser sanden mange meter opp på en fjellklippe og der har den dannet et eget fjell. Det var skummelt og jeg visste ikke da hvor farlig det var å gå i sanden der. Ville jeg rase utfor klippen eller ikke. Det kiler i magen min bare jeg tenker tilbake på den opplevelsen. Jeg torde ikke gå over sandfjellet. I ettertid har jeg blitt fortalt at det ikke er så farlig som jeg trodde, men når jeg skled i sanden så var det skummelt. Barna på øya kjører på ski ned fjellsiden, en fortalte at da han var ung så kjørte han motorsykkel der, skrekk og gru. En dame fortalte meg i dag at det er gøy å hoppe og danse nedover fjellsiden, men alt dette var jo i fjellsiden. Jeg var på toppen rett opp for klippen og hadde dødd momentant om jeg hadde falt utfor der. Måtte gå på siden og holde meg i noen stenerfor å iikke skli. Vel det gikk bra.
På øya bor det 7 ulike nasjonaliteter, det er 11 barn på skolen så kanskje det er drømmen. 11 barn totalt på en skole. Jeg har nesten 30 i klassen.
I dag morges da jeg kikket ut av teltåpningen så jeg rett på 3 sauer som lurte veldig på hva jeg gjorde der, slik var det på vei tilbake til brygga også. Sauene glodde på meg til jeg var kommet forbi og hvis jeg stoppet så ble de redde.
Jeg stoppet og fotograferte nydelige blomdterenger og plutselig hoppet en hare fram. Brun og fin, men rask nok til at jeg ikke fikk tatt bilde av den. Lurer forresten på hvor disse blomstetengene har blitt av hjemme?
Hammerfest og Sørøya er absolutt et sted jeg vil tilbake til en gang for å oppleve mer av naturen. Men da med fotturer og hotellovernatting. På nordsida av Sørøya ligger det forresten ei hytte med sengeplass til 3. Jeg var ikke der, men skal det en gang.
Det er rart hvordan man blir påvirket, nå når jeg skriver så tenker jeg finnmarksdialekt uten at jeg kan så mye. Det bare blir sånn. Ellers går det på de språk jeg kan og litt på de jeg ikke kan hele tiden hehe .
Hadde en fin prat med en koselig mann på brygga mens jeg ventet på hurtigruta. Han sa "du e no pina dø mæ tøff som reis aleina, du sku sagt fra i går så sku æ ha blidd mr dæ te Sørøya". Han la ut om hvor flott det er å bo her. Sommer og vinter.
Vel, nå er jeg på hurtigruta igjen, det er bursdag her med gratis kake og kaffe. I hver havn kommer folk på besøk for å få gratis kaffe og kake. Ja slik er livet her langs kysten, hurtigruta er en stor del av livet og hva folk er opptatt av.
I morgen er jeg på Andøy. Der skal jeg sykle rundt hele øya før jeg setter nesa mot Lofoten.
Frem til Andøya skal jeg bare lade opp, være sosial og nyte den roen som alltid er på båten her
Jeg har fått noen kommentarer på at jeg sykler for lite, ja det er nok noe i det. Men det er jo det som er så deilig, jeg lever fra minutt til minutt. Og jeg gjør som folk her oppe, bruker buss og båt, sosialt er det til og med. Mange av de jeg møter som også er på sykkeltur gjør det samme som meg og noen er på sykkeltur slik vi ofte tenker, sykler hele dagen for å sykle lengst mulig. Der er ikke jeg.
Det fine med å være alene på tur er at jeg nesten ikke trenger diskutere noe med noen. Litt med meg selv bare. Jeg er alene, men ikke mye ensom. Kjenner litt på ensomheten på kveldene når jeg har ligget på hotell, der er folk mer lukket. Mens på camping er alle søkende og snakker med hverandre. I natt var jeg helt alene på en"sydhavsøy", det var helt fantastisk, men klart jeg savner noen å dele slike opplevelser med. Men inntrykkene er så mange så jeg rekker ikke å savne så veldig.
I går var jeg i Hammerfest kirke, den var nydelig inni. Jeg tente et lys for far og Lars, to mennesker som har vært veldig viktige for meg. Det var deilig å sitte der i stillheten og takke Gud for alt det gode som jeg får oppleve.
Jeg var en tur på byfjellet her også, en fin, bratt, liten tur for så å få nydelig utsikt. Hadde jeg bodd her ville jeg nok tatt mange turer opp dit, ikke helt som Ulvskollen, men en flott tur og bedre utsikt. Jeg slet litt med høyden, spesielt ned igjen, men det gikk greit. En fin sti med rekkverk bortsett fra på toppen.
Jeg føler at jeg får oppleve steder på en helt annen måte når jeg ferierer på denne måten. Jeg kjenner på atmosfæren og kommer i snakk med folk, med lokalbefolkningen som kan fortelle meg ting jeg ellers aldri ville fått vite noe om.
Noe som slår meg her i nord er at det er mange utenlandske. Svenske, tyske, russiske, østeuropeere og mange flere. Hva er det som gjør at de velger å bo så langt nord tro. En ting er i hvert fall helt sikkert, her har folk en annen ro og omsorg og bevissthet for hva de vil nyte. Det skulle vært artig å vite hvor stor prosent av befolkningen som ikke er herfra opprinnelig.
Jeg prata med en mann på min alder, eller litt eldre. Han var fra Akkarfjord på Sørøy. Han hadde vært kokk på ulike båter og sett mye av verden, men alltid kommet tilbake hit. Han sa selv at han var en eventyrer og ikke kokk og det tror jeg på. Han syntes det var synd at jeg skulle dra for han kunne ha vist meg rundt på Sørøya. Det har jeg tro på ville vært flott, det å møte mennesker som har opplevd mye er fasinerende og jeg var nesten fristet til å bli en dag til. Vel jeg valgte å dra videre.
Så må jeg fortelle om paradiset mitt. En øde lang hvit sandstrand som åpenbarte seg for meg der jeg kom syklende på en bilfri veg, nesten bilfri. Bølgene slo innover stranden, jeg gikk fra den ene enden til den andre. Stillhet fra menneskeskapte lyder. Flotte skjell i sanden, men ikke så mange. Gikk der helt alene og bare storkoste meg. Jeg var blitt fortalt at vannet holdt 7 grader og det tror jeg på. Det var forfriskende. På stranda var det et fuglepar med en unge. De kvitret og lagde masse lyd der jeg kom gående. Men de var ikke reddere enn at da jeg gikk tilbake til teltet så fulgte de etter, de ville vel ha kontroll på hvor jeg skulle være. 2 ørner kretset over hodet mitt også, flotte store vingespenn.
Jeg hadde ingen mobilsignaler på denne plassen, ganske deilig, men uvant. Skulle jeg bli syk eller noe ville jeg ikke fått hjelp uten å komme meg til folk, et par kilometer unna. Tenk hvor avhengige vi er av teknologien. Den kan gi oss trygghet. Jeg følte meg ikke utrygg eller redd. Tenkte en kort tanke om at skulle det skje noe så var jeg jo allerede i paradis. Tok meg en oppdagelsesferd på øya på kvelden. Møtte en ung mann som sa jeg måtte gå til sandfjellet, det var det rareste han hadde sett noen gang. Et sandfjell på toppen av en klippe. Landskapet først var nesten som engelsk, fin, ,sti, men man kunne gå hvor man ville. Ingen trær, bare mose og lyng. Kom på toppen og der lå et bitte lite tjern. Jeg forstyrret tydeligvis roen for noen fugler og de prøvde så godt de kunne å skremme meg bort. Jeg gikk videre og så var jeg plutselig på toppen av sandfjellet. Det var en opplevelse som ikke kan beskrives. Vinden blåser sanden mange meter opp på en fjellklippe og der har den dannet et eget fjell. Det var skummelt og jeg visste ikke da hvor farlig det var å gå i sanden der. Ville jeg rase utfor klippen eller ikke. Det kiler i magen min bare jeg tenker tilbake på den opplevelsen. Jeg torde ikke gå over sandfjellet. I ettertid har jeg blitt fortalt at det ikke er så farlig som jeg trodde, men når jeg skled i sanden så var det skummelt. Barna på øya kjører på ski ned fjellsiden, en fortalte at da han var ung så kjørte han motorsykkel der, skrekk og gru. En dame fortalte meg i dag at det er gøy å hoppe og danse nedover fjellsiden, men alt dette var jo i fjellsiden. Jeg var på toppen rett opp for klippen og hadde dødd momentant om jeg hadde falt utfor der. Måtte gå på siden og holde meg i noen stenerfor å iikke skli. Vel det gikk bra.
På øya bor det 7 ulike nasjonaliteter, det er 11 barn på skolen så kanskje det er drømmen. 11 barn totalt på en skole. Jeg har nesten 30 i klassen.
I dag morges da jeg kikket ut av teltåpningen så jeg rett på 3 sauer som lurte veldig på hva jeg gjorde der, slik var det på vei tilbake til brygga også. Sauene glodde på meg til jeg var kommet forbi og hvis jeg stoppet så ble de redde.
Jeg stoppet og fotograferte nydelige blomdterenger og plutselig hoppet en hare fram. Brun og fin, men rask nok til at jeg ikke fikk tatt bilde av den. Lurer forresten på hvor disse blomstetengene har blitt av hjemme?
Hammerfest og Sørøya er absolutt et sted jeg vil tilbake til en gang for å oppleve mer av naturen. Men da med fotturer og hotellovernatting. På nordsida av Sørøya ligger det forresten ei hytte med sengeplass til 3. Jeg var ikke der, men skal det en gang.
Det er rart hvordan man blir påvirket, nå når jeg skriver så tenker jeg finnmarksdialekt uten at jeg kan så mye. Det bare blir sånn. Ellers går det på de språk jeg kan og litt på de jeg ikke kan hele tiden hehe .
Hadde en fin prat med en koselig mann på brygga mens jeg ventet på hurtigruta. Han sa "du e no pina dø mæ tøff som reis aleina, du sku sagt fra i går så sku æ ha blidd mr dæ te Sørøya". Han la ut om hvor flott det er å bo her. Sommer og vinter.
Vel, nå er jeg på hurtigruta igjen, det er bursdag her med gratis kake og kaffe. I hver havn kommer folk på besøk for å få gratis kaffe og kake. Ja slik er livet her langs kysten, hurtigruta er en stor del av livet og hva folk er opptatt av.
I morgen er jeg på Andøy. Der skal jeg sykle rundt hele øya før jeg setter nesa mot Lofoten.
Frem til Andøya skal jeg bare lade opp, være sosial og nyte den roen som alltid er på båten her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
