En lat dag fysisk. . .

Ja, så forlot jeg Fauske som i gamle dager med vestlanslefse som niste og vann i sekken. Satte meg på toget og tenkte at dette var virkelig verdt turen. For meg er Fauske spesielt. Har pratet med mange folk og da vi snakket om PerHarald som var mongoloid så var det mange som husket han. Men dessverre døde han for ca 3 år siden. Jeg kjente han ikke så veldig godt, men vi var på flere turer sammen med hans foreldre.
Ellers er Fauske full av nydelig marmor slik jeg husker det. Jeg har ingen bilder her på nett fordi regnet øste ned og jeg ville være forsiktig med nettbrettet. Men vakkert er det.
Saltfjellet var flott, jeg vet at jeg burde syklet der, men det valgte jeg altså bort. Deilig å bare suse av sted med toget, men da gikk jeg glipp av de gode luktene som fjellet alltid har.
Toget gikk til Mosjøen for min del. Og jammen stod det ikke en buss og ventet på meg der, med en aldeles nydelig bussjåfør. Blid og koselig. Lurte på om jeg hadde moderasjon på en eller annen måte. Skoleelev kanskje? Vel så ung er jeg ikke lenger, men det var jo en form for kompliment. Han var også veldig behjelpelig med sykkel og bagasje. Og jeg som egentlig hadde tenkt å sykle ut til Sandnessjøen og så havnet jeg bare helt plutselig på denne bussen hehe. Da kan man godt si at i dag var jeg skikkelig lat. Har syklet max ei mil totalt i løpet av hele dagen. Men sånn er det når alt tas på sparket.
Tåka ligger tett om hushjørnet her nå så da ble det nydelig fiskesuppe og nydelig dessert som dere kan se bilde av på fb. Når været ikke er toppers så får man kose seg med andre ting (trøstespising heter det kanskje) ,  men det var godt.
I morgen tror jeg det blir mye sykling. Alstahaug først og så retning Brønnøysund, så får vi se hvor langt jeg kommer.
En ting som jeg kanskje ikke har skrevet om er den gode opplevelsen det har vært helt til nå og kjenne duften av fjell og sjø på samme tid. Det er helt spesielt her oppe. Og jeg må innrømme at fjellukta er den beste om jeg må velge.
 Jeg leste i et blad at når man fotograferer så må man fange øyeblikket der og da. Man må stoppe opp for det blir aldri akkurat slik igjen. Jeg føler vel at det er litt sånn med denne ferien min. Jeg må være tilstede her og nå og nyte hele veien, men likevel så rekker jeg ikke å fange alle øyeblikkene  som jeg ville, på film/bilde. Mye fotograferer jeg og mye bare nyter jeg der og da. Sånn er det med mennesker vi møter også, stod det,  vi får kanskje aldri akkurat det møtet igjen. Litt som Edle skrev i mail til meg, turen er flott, men vel så viktig er alle møtene vi får med flotte mennesker. Og de to flotte menneskene som vi fikk spise middag sammen med på båten fra Bodø til Kirkenes er absolutt en av møtene jeg har satt pris på.
Livet er langt, ,men kort på samme tid. Livet og øyeblikket er ett. Man må nyte livet her og nå.  Jeg leste også om det at veien er livet, men at hun som sa dette likte best toppene og det er jeg enig med henne i og jeg har mange topper i livet mitt. Jeg er heldig.
Jeg føler meg litt som Askeladden som ferdes sorgfri på sin veg og stopper opp der det er noe interessant. Det er livet det!
Vel det var dagens dype refleksjoner.
 Jeg gleder meg til morgendagens interessante møter ♡