Hvorfor bor jeg ikke i skogen???

Besøkte min gamle far etter jobb i dag og var på vei hjemover da jeg tenkte at jeg skulle hjem for å trene/gå en lang tur. Men så kom en stemme og sa høyt og tydelig til meg at jeg måtte være gal....man kjører ikke fra skogen, til byen for å trimme.....så da stoppet jeg bilen, ruslet innover en skogsbilvei som endte opp i en gammel traktorvei etter skogshogst og til slutt over på en sti. Jeg startet turen med musikk på ørene slik jeg pleier når jeg er på tur hjemme i byen, men fant raskt ut at skogens lyder var mye mer spennende akkurat der og da....ingen trafikk eller andre slike lyder.....bare fugler som sang av full hals for å kalle på en make eller skremme bort en rival. Storfugl ble skremt opp enda jeg lagen ingen lyder (ehh).....og egentlig ble jeg mest skremt, tror jeg, men en flott opplevelse var det når hjertet mitt hadde funnet tilbake til sin faste plass i kroppen min. Fuglene var et vakkert syn.
Og langt uti ødemarka...langt inni skogen (eh, jeg var vel kanskje ikke så langt inne, men det føltes sånn).....ja, altså...langt der inne fant jeg roen for en liten stund....jeg kjente på spenningen da jeg hørte det rasle i noe ikke langt unna, når fuglene endret sin syngemåte, når jeg merket at noe var i gjære...men hvor var dyret som laget denne stemningen i skogen??? Jeg stod urørlig, ventet og husket spenningen fra mange år tilbake da jeg som seks-sju-åring satt alene i skogen og studerte dyrenes verden. For en liten stund i kveld var jeg sju år igjen og nøt denne spenningen.....men dyret dukket ikke opp, jeg bare hørte det....sukk....men neste gang, ja da vil jeg nok møte skogens konge :-)
Jeg plukket hvitveis, blåveis (som var både rosa, rød, lyseblå og mørk blå), små grener fra bjørka med bitte små museører og lyng som også har små skudd, klare til å møte våren. Det ble en riktig fin vårbukett som jeg har på bordet her hjemme nå :-)
Men på min to timer lange rusletur i skogen så kom jeg til å tenke på...hvorfor bor jeg ikke i skogen....det er jo bare sååå nydelig der......jeg drømte meg helt bort til en koslig hytte med vann og kloakk og litt luksus, men helt alene i skogen....kanskje med litt utsikt.....hadde noen spurt meg om jeg ville flytte der og da så hadde jeg sagt ja. Tenk det da dere, sitte på verandaen hver kveld til sola går ned...nyte naturens musikk og opplevelser......stillheten...roen..... Sukk!!! Jeg er en romantiker, jeg vet det. Men kanskje jeg ville trives med å bo i skogen langt vekk fra naboer......ikke godt å si for jeg har jo ikke prøvd.... ;-) Men jeg trives jo godt der jeg bor nå....så jeg vet ikke.......

Nyt våren!!!

Det er helg, det er vår og det er nydelig :-)
Hva er det med våren....jeg bare lurer.....hva skjer med oss? Vi våkner til liv sammen med naturen og livet blir bare en nytelse fra morgen til kveld. Hagen må stelles, møbler og puter må fram, fuglene kvitrer dagen lang og vi mennesker finner igjen frem de fargerike klærne fra i fjor eller bare må ha noe nytt. Selv merker jeg at det å gå seg en tur på en times tid hver dag er helt overkommelig og egentlig veldig deilig......med god musikk på ørene.
Noah (barnebarnet mitt) fikk låne "øremusikken min" i går og han undret seg veldig over dette rare som det kom musikk ut av (han er bare ett år). Det er en nytelse og være sammen med han og se hvordan han oppdager og studerer stadig nye ting. Jeg elsker å undre meg sammen med han....tror aldri min undring over ting kommer til å ta slutt....men det utvides stadig på alle måter.
Nå er det helg og jeg vil at alle skal være nysgjerrige og utforskende der de er, nyt livet og våren og det som måtte komme! God helg alle sammen!

90 år

Ja tenk, i dag er min far 90 år. Jeg husker da jeg var liten og gikk på skolen og de andre synes at jeg hadde en gammel far (ikke det at han så gammel ut, men jeg sa alderen hans og de andre hadde besteforeldre på den alderen). Men ingen av de andre fedrene kom inn på Eyolf og danset med oss, det gjorde far. Og jeg var IKKE flau, jeg var STOLT. Han kom for å hente meg, men samtidig tror jeg både han og jeg opplevde det som trygt og flott at han kom inn og danset en eller to danser med oss. Han danset sine danser, vi våre......
Jeg er stolt av å være fars datter. For meg har han vært et stort medmenneskelig forbilde. Han forsvarte meg alltid, han var romslig i sine uttalelser, han var raus på kjærlighet, han lærte meg å møte mennesker uten for mye fordommer......han har lært meg utrolig mye og jeg er det bevisst. Og nå er han altså 90 år og feirer dagen sin over tre dager. Han er utrolig sprek....for et halvt år siden hadde han to tette hjerneblødninger......og nå tenker han bare på alt han skal gjøre når han bare blir enda litt bedre......hvor tar han energien fra?
Jeg er kjempeglad i deg far. Gratulerer med dagen!

Under åpen himmel

Jeg håper alle som leser dette har opplevd en natt under åpen himmel så dere vet hva jeg skriver om. Sønnen min og kjæresten hans tok meg med på tur lørdag ettermiddag, vi skulle sove ute. sted var bestemt på forhånd og jeg hadde med middagsmaten og litt til i sekken. Vi parkerte bilene og begynte å gå, men tror dere ikke det var snø i skogen da...masse snø (mye snø ville Espen sagt). Espen labbet foran og fordi han har en "gammel" mor måtte han tråkke gode, solide spor så hun ikke skulle falle. Godt at han har en veltrent og sterk kropp. Det ble en tur på halvannen time, tror jeg, men det virket ikke sånn. Vi gikk sakte, men sikkert fremover og jeg rakk aldri og kjenne helt etter om jeg var sliten eller ei. Espen er fantastisk, han er tålmodig og hjelper sin gamle mor og venter på henne når hun peser bakerst i rekka (jeg følte aldri noe press på at jeg måtte gå raskere). Og endelig fant vi stedet, stedet vi hadde vært på før, det perfekte sted for denne turen....et flott sted med utsikt flere veier, med lyng til å ligge på og lett å finne ved til bålet. Bål ble laget, middag ble servert etterhvert og tre elger ble beskuet....eller var det de som beskuet oss.....de kikket i hvert fall på utsikten de også ;-)
Espen samlet utrolig mange stokker til ved og jeg skulle skjære/sage dem opp.....jeg tenkte mitt at det ville jeg aldri klare, men det gikk....alt ble til ved. Jeg satt på huk mer eller mindre hele kvelden og koste meg med å sage ved (kan vel godt si at jeg merker det i lårmuskulaturen i dag hehe). Og så kom natta. Jeg krøp ned i soveposen, lukket godt igjen med kun nestippen som stakk ut av åpningen og øynene som så opp på en stjerneklar himmel. Himmelen er bare så utrolig vakker ute i skogen hvor alt annet er mørkt......det kan ikke beskrives, men må oppleves. Karlsvogna er vel nesten det eneste stjernebildet jeg kan (og jeg er lærer, sukk), men man må ikke kunne alle navnene for å se at det er vakkert......og når det også utpå natta farer sjerneskudd over himmelen....ja da ønsker jeg meg selvfølgelig noe (men det kan jeg ikke fortelle for da går det ikke i oppfyllelse). Jeg sover ikke godt lenger på så pass hardt underlag, men det er ikke poenget med en slik tur heller, jeg vil nyte....lukter, lyder, "bilder".......jeg vil nyte klar luft, kald luft, jeg vil nyte friheten......og det vakreste på denne jord.....naturen. Ingen kan si til meg at det er deilig å stå opp med sola (jeg er B-menneske), men ute på en slik tur er det virkelig deilig......bålet blusses opp igjen og varmer......fuglene er yre og lager et liv som fyller hele skogen og vi følger naturen som våkner opp til en ny dag....og trass i lite søvn er jeg lys våken og opplagt...det var her jeg skulle bodd (jeg mener vel egentlig ikke det, tror jeg, jeg er et urbant menneske, tror jeg). Uansett så anbefaler jeg alle som ikke har prøvd det å ta en tur ut i skogen på denne årstiden, uten telt, men med sovepose.....du vil like det!

Påsken 2010

Ja, dette ble en påske slik jeg liker den. I hvert fall nesten, manglet bare sola og litt bedre skiføre de siste dagene. Begge barna mine, svigerbarn og mitt kjære barnebarn Noah var med på hytta. Det er jo slik det skal være i påsken på fjellet. Jeg har storkost meg, ladet batteriene og nytt hver dag. Selv om tåka lå tjukk så fikk vi oss flere fine skiturer med Noah i pulken, jeg er priveligert som har en familie som setter av tid til å være sammen med meg ;-) Har sagt takk til dem, men ord blir fattige når jeg skal prøve å uttrykke den takknemlighet jeg føler.
Nå er jeg hjemme igjen og ser ut av vinduet, det er vår! Snøen er nesten helt borte, jeg må få ryddet bort vintertøy og sko og ta frem joggeskoene og sykkelen. Tror jeg vil sykle til far i morgen for da må huset hans vaskes....han fyller 90 år 15.april og skal feire dagen tre dager til ende neste uke. Da må huset være rent og presentabelt.
Men tilbake til våren, kjenner at det virkelig kribler når jeg tenker på at sola snart tørker opp bakken og om noen få uker vil blomstene strekke seg på tå mot himmelen, noen av dem vil jeg ta med meg hjem for å pynte opp på bordet :-) Nå skal livet og naturen nytes fremover ;-)