90 år

Ja tenk, i dag er min far 90 år. Jeg husker da jeg var liten og gikk på skolen og de andre synes at jeg hadde en gammel far (ikke det at han så gammel ut, men jeg sa alderen hans og de andre hadde besteforeldre på den alderen). Men ingen av de andre fedrene kom inn på Eyolf og danset med oss, det gjorde far. Og jeg var IKKE flau, jeg var STOLT. Han kom for å hente meg, men samtidig tror jeg både han og jeg opplevde det som trygt og flott at han kom inn og danset en eller to danser med oss. Han danset sine danser, vi våre......
Jeg er stolt av å være fars datter. For meg har han vært et stort medmenneskelig forbilde. Han forsvarte meg alltid, han var romslig i sine uttalelser, han var raus på kjærlighet, han lærte meg å møte mennesker uten for mye fordommer......han har lært meg utrolig mye og jeg er det bevisst. Og nå er han altså 90 år og feirer dagen sin over tre dager. Han er utrolig sprek....for et halvt år siden hadde han to tette hjerneblødninger......og nå tenker han bare på alt han skal gjøre når han bare blir enda litt bedre......hvor tar han energien fra?
Jeg er kjempeglad i deg far. Gratulerer med dagen!