Hvorfor bor jeg ikke i skogen???

Besøkte min gamle far etter jobb i dag og var på vei hjemover da jeg tenkte at jeg skulle hjem for å trene/gå en lang tur. Men så kom en stemme og sa høyt og tydelig til meg at jeg måtte være gal....man kjører ikke fra skogen, til byen for å trimme.....så da stoppet jeg bilen, ruslet innover en skogsbilvei som endte opp i en gammel traktorvei etter skogshogst og til slutt over på en sti. Jeg startet turen med musikk på ørene slik jeg pleier når jeg er på tur hjemme i byen, men fant raskt ut at skogens lyder var mye mer spennende akkurat der og da....ingen trafikk eller andre slike lyder.....bare fugler som sang av full hals for å kalle på en make eller skremme bort en rival. Storfugl ble skremt opp enda jeg lagen ingen lyder (ehh).....og egentlig ble jeg mest skremt, tror jeg, men en flott opplevelse var det når hjertet mitt hadde funnet tilbake til sin faste plass i kroppen min. Fuglene var et vakkert syn.
Og langt uti ødemarka...langt inni skogen (eh, jeg var vel kanskje ikke så langt inne, men det føltes sånn).....ja, altså...langt der inne fant jeg roen for en liten stund....jeg kjente på spenningen da jeg hørte det rasle i noe ikke langt unna, når fuglene endret sin syngemåte, når jeg merket at noe var i gjære...men hvor var dyret som laget denne stemningen i skogen??? Jeg stod urørlig, ventet og husket spenningen fra mange år tilbake da jeg som seks-sju-åring satt alene i skogen og studerte dyrenes verden. For en liten stund i kveld var jeg sju år igjen og nøt denne spenningen.....men dyret dukket ikke opp, jeg bare hørte det....sukk....men neste gang, ja da vil jeg nok møte skogens konge :-)
Jeg plukket hvitveis, blåveis (som var både rosa, rød, lyseblå og mørk blå), små grener fra bjørka med bitte små museører og lyng som også har små skudd, klare til å møte våren. Det ble en riktig fin vårbukett som jeg har på bordet her hjemme nå :-)
Men på min to timer lange rusletur i skogen så kom jeg til å tenke på...hvorfor bor jeg ikke i skogen....det er jo bare sååå nydelig der......jeg drømte meg helt bort til en koslig hytte med vann og kloakk og litt luksus, men helt alene i skogen....kanskje med litt utsikt.....hadde noen spurt meg om jeg ville flytte der og da så hadde jeg sagt ja. Tenk det da dere, sitte på verandaen hver kveld til sola går ned...nyte naturens musikk og opplevelser......stillheten...roen..... Sukk!!! Jeg er en romantiker, jeg vet det. Men kanskje jeg ville trives med å bo i skogen langt vekk fra naboer......ikke godt å si for jeg har jo ikke prøvd.... ;-) Men jeg trives jo godt der jeg bor nå....så jeg vet ikke.......