Jeg er priveligert

Har hatt en flott dag på ski sammen med elevene i dag. Skulle lære dem skøyteteknikk på ski. Sukk. Lærere skal kunne alt. Og da måtte jeg øve meg på søndag og spørre andre litt og vips så kunne jeg litt som jeg kunne lære bort. Det ble en flott dag ute og både elevene (50 stk) og jeg ble bedre til å skøyte på ski. Vi storkoste oss og det tror jeg anne som jeg jobber sammen med gjorde også. Hun er et fantastisk menneske og en kollega jeg er kjempeglad i. Vi er nesten uadskillelige på mange måter.
Vel dagen var nydelig og fortsatte like bra da vi kom inn og skulle ha samfunnsfagtime. Jeg føler meg ydmyk når jeg møter elevene mine i flotte diskusjoner omkring ulike temaer. de er tross alt are 9 og 10 år gamle, men sitter med mye visdom som jeg får ta del i. De er reflekterte og flinke til å sette ord på det de føler og mener. Og da skal jeg komme til dagens gullkorn som fikk meg til å føle meg beæret. I dag diskuterte vi for og imot å få ny lærer neste år (jeg skal nemlig overlate denne flotte gjengen til en annen lærer til høsten). Og en av jentene kom med et argument mot å bytte lærer, hun sa: "Grete, du er alltid blid og løser alle problemer på en positiv og glad måte". Hva kan jeg si til det.....jeg gjemmer det i mitt hjerte og prøver å leve opp til den oppfatningen fremover. Vi kan jo bare prøve å gjøre så godt vi kan alle sammen, noen dager er gode og noen dårlige....og jeg er tydeligvis inne i en god periode.
Og ikke nok med at jeg hadde en fantastisk time så langt så møtte jeg en tidligere kollega som jeg egentlig ikke hadde bare positive fortegn overfor og så ble vi sittende å snakke og han satte ord på ting fra den tiden vi jobbet sammen som gjorde at jeg fikk et helt nytt syn på han.....ganske rart og litt skremmende hvor fort man kan endre mening om noen. Og utrolig deilig å komme opp i slike situasjoner hvor jeg får litt mer innblikk i hvorfor ting ble som de ble. Jeg elsker folk som tør være åpne og sette ord på det som også er vanskelig.......

Obs...hva nå...

Oj, dette er ganske rart. Nina, dattera mi, har nå sagt til sine bloggervenner at de kan lese min blogg også. Jeg tror nok at dette er litt meg. Skrive ned tanker og opplevelser og refleksjoner. Som i går for eksempel, bare på grunn av små øyeblikk så ble jeg løftet mange hakk i humør og i dag kunne jeg bare overhøre alt det unødige som ble sagt på jobb uten at det gjorde meg noen verdens ting. Vanligvis ville jeg sittet og irritert meg, men i dag var humøret på topp, jeg var rolig og tilfreds inni meg. Er det ikke rart hvordan folk påvirker hverandre og kan gi hverandre styrke til å møte små utfordringer i hverdagen, nesten helt uten at de vet om det selv. Eller er det bare meg som er så lett påvirkelig???
I går opplevde jeg også små øyeblikk av lykke, ikke de øyeblikk hvor man er fornøyd med det meste, men små øyeblikk av virkelig lykke, en sånn følelse som bare fyller hele meg og som bare er så UTROLIG deilig. Jeg er virkelig priveligert som får oppleve slikt. Håper alle har det som meg!!!
Vel, det jeg prøver å si er at jeg har en deilig ro inni meg, koser meg med elevene mine, lytter til dem, har tid til dem, lærer mye av dem og nyter jobb og hverdagen. Takk til dere som gir meg denne følelsen....

En helt vanlig søndag

Dette er spennende. Skal jeg være en blogger? Dattera mi sa i uka som gikk "en dame i min alder"og det er føste gang jeg har følt meg gammel. Hun har fått høre det i ettertid. Jeg er da slettes ikke gammel. Og i dag er det en helt vanlig søndag hvor jeg dro på skitur med kjæresten. Fikk nye ski og støvler i går så det måtte prøves ut. Det ble to og en halv time i vår flotte natur. Jeg storkoste meg, gikk i mitt eget tempo og hadde en svært så tolmodig sjel gående bak meg. Måtte lære meg litt skøyteteknikk også da dette skal læres bort til elevene på onsdag. Tror jeg er best på å lære det bort med ord hehe. Det er en deilig følelse å kjenne at hvert stavtak fører meg fremover i løypa, at kroppen fungerer, at man er fri og ingen klokke stresser og sier at jeg må rekke noe. Jeg elsker søndager uten avtaler. Jeg elsker friheten det gir å gå akkurat så langt som kroppen vil. Og du verden så deilig følelse når jeg står i den gloheite dusjen etterpå og middagen snart er klar. Livet er herlig!