romjul 2010

Snart tid for ettertanke og tanker om håp for fremtiden.....jeg nyter fridagene og har hatt den deilige følelsen som jeg ikke har hatt på veldig veldig veldig lenge....jeg hadde overskudd og lyst til å gjøre noe i huset, og da gjøv jeg løs på kjøkkenet, vasket og ryddet og kastet alt jeg ikke har brukt på ett år. Nå skinner det i kriker og kroker og jeg nyter å se glasshyllene skinne når jeg henter meg ett glass :-)
Dattera har fått seg ny kjæreste og skinner som ei sol, og jeg er så heldig å nok en gang få dele denne lykken sammen med henne på nært hold. Mange ganger er jeg fortvilet over en vanskelig familiesituasjon, men skjønner ikke hvorfor for jeg har det jo helt som plommen i egget, har nær kontakt til begge barna mine, svigerdatter og barnebarn. Jeg kan ikke klage!!!
Ettertanke og fremtidshåp får dere få neste gang....er ikke helt ferdig med tankene enda ,-)

skuffelser er til for å styrke oss........

Så møtte jeg i dag to menn som tok godt imot meg, undersøkte øynene mine nøye og som til slutt sa at "nei, dessverre, deg kan vi nok ikke operere".....og jeg som hadde begynt å drømme om et liv uten briller.....SUKK!!!
Så får jeg vel heller ta meg en tur ut og bruke penger på andre ting, det sies jo at vi jenter er gode på det, gode på å kjøpe oss "lykke"....så kanskje jeg skal prøve det :-S
Jeg skal i hvert fall tenke positivt og ikke la dette ødelegge den fine adventstiden....nedtur i går og i dag....da kan det jo bare bli bedre da ;-) og det skal det bli. Jeg kjenner det i hele kroppen at ting er i ferd med å snu....jeg har kommandoen....jeg bestemmer......jeg nyter.....og jeg skal motarbeide alle som ikke vil meg bare godt.....for vi fortjener alle det beste.
Jeg må si to ord om min fantastiske datter også, jeg er så utrolig heldig å få innsyn i livet hennes, det gode og det vonde, hun deler livet sitt med meg, hun deler tanker og opplevelser, følelser......jeg er heldig og jeg vet det. Så får jeg bare gjøre alt jeg kan så jeg fortjener denne æren, for jeg vet at det er ikke alle forunt å ha et så nært og varmt forhold til sin datter.
Glad i deg, vet du!!!

Skal vi danse.....

Jeg fikk ikke sett skal vi danse i går kveld, men heldigvis er det reprise i dag og jeg gråter hele tiden nesten...det er bare så nydelig, helt fantastisk...skulle ønske jeg fikk oppleve å danse slik, oppleve å bare danse, dag etter dag. Har hatt en følelsesmessig tøff dag i dag, men når jeg nå fikk med meg skal vi danse så vekker det håp og lengsler som gjør at jeg "reiser meg" og kun ser fremover......man må ta tak i alt det som er godt, se det positive og la det styre livet videre. Livet er så utrolig rikt og godt.....nyt nuet!!!

Årskavalkade eller....

Jeg vet ikke helt hva det er med denne årstiden, men jeg blir alltid i ett oppsummeringshumør når året nærmer seg slutten, hvis dere forstår hva jeg mener. Jeg er en filosof, ja jeg vet det, og nå går jeg altså rundt og oppsummerer året som har gått og kanskje årene som har gått.... hva nå det måtte ha for verdi.....det har verdi for meg.....og det er det viktigste med filosoferingen. Mennesker kommer og går i livene våre og det har jeg skrevet om tidligere også....har møtt ei dame nå i høst som kanskje har satt meg tilbake på sporet om å tenke "hva vil jeg".....er det bare jeg som synes det er vanskelig å finne svaret på et slik spørsmål...tenkte jeg....da jeg hørte spørsmålet første gang...MEN SÅ....jeg vet hva jeg vil, jeg får det bare ikke til....ikke alltid i hvert fall og det er jo det som er livet :-) Hvis jeg alltid hadde fått til det jeg vil så hadde jeg jo ikke vært tilstede i livet, livet er jo sorg og glede, livet er motgang og medgang, livet er å komme seg opp når man er nede, men også akseptere at man av og til er på veg ned....Jeg elsker livet med alt det som følger med ;-) Og jeg kommer alltid rikere ut av de erfaringer jeg gjør meg underveis. Hørte på et intervju med Margit Sandemo på TV i går kveld...hvordan kan hun som har opplevd så mye negativt sitte der å "stråle".....jo hun lever her og nå, ikke på det som har vært eller det som skal komme!!!
Jeg har alt for lenge vært i den delen hvor jeg har glemt nuet......jeg har passet på og ordnet og styrt.....mennesker har kommet og mennesker har gått og sorgen over de som gikk har vært stor......men det hjelper ikke meg å bli i sorgen......jeg må videre. Jeg må godta og leve godt med de minnene alle mennesker har gitt meg underveis, godta at de lever sine liv videre og ikke la savnet ta overhånd.
Året har vært rikt på opplevelser, nytelser og .......... Grip dagen!

Tanker på en fredag

Sitter i sofan og ser på flammene i peisen...tankene surrer og går....tenker på en kommentar fra dattera her om dagen....hun savnet peisen .-) Sånn er det , tenker jeg da, at barna våre liker det samme som vi liker. Jeg har alltid lagt opp til mye kos foran peisen både hjemme og på hytta og nå savner altså dattera en peis fordi der hun nå leier er det ingen. Så vil nok det stå på ønskelisten når hun skal kjøpe seg leilighet eller hus en gang i fremtiden. Og leilighet er vi sammen og ser på hver uka nå ;-) kjempekoselig at hun vil ha med mamma på visninger, det varmer ett morshjerte som ikke tar noen ting som en selvfølge lenger.
Men tankene er mange her i dag, ringte til sykehuset i Oslo for kjæresten min i dag. Han skal inn og operere på rikshospitalet, men da ble jeg skuffet nok en gang...dvs først ble jeg glad og så skuffet....nevrologisk avdeling sa: "ja nå skjer det noe i begynnelsen av desember" :-), nevrokirurgisk avdeling sa: "ja nå står han på venteliste for operasjon i desember", men sukk...så sa pasientkoordinatoren: "det blir i hvert fall ingen operasjon i år" :-( og det enda han i mai fikk vite at det da var ett halvt års ventetid .-S Skjønn det dere som kan det, men at det ikke går an å samarbeide på ett sykehus, det synes jeg er skremmende!!! Hvem bestemmer når han skal inn tro??? Det skal jeg spørre om neste fredag når jeg skal ringe de!
Livet flyr likevel av gårde og nå er jeg ferdig med å pusse opp soverommet mitt....i hvert fall nesten....skal bare finne frem noen sjablonger som jeg skal pynte opp på veggen, male en ramme jeg har der som absolutt har feil farge...og SÅ så er jeg ferdig...tror jeg i hvert fall!!!
Men da må jeg finne på noe nytt, hehe, jeg kan jo ikke sitte stille lenge av gangen...lurer på om jeg har et lite snev av noen diagnose, for slappe av er vanskelig....enda da jeg var hos Marianne (som skal lære meg avspenning) så mente ho at jeg klarte det kjempebra......hadde jo ikke noe valg da, for jeg skulle jo ligge der å slappe av en halv time...gadd ikke noe annet da. Men å klare det hjemme sånn når det er så mye mer spennende ting å finne på, nei det er ikke lett!!! Lommeboka er bare ikke full nok så jeg må tenke litt på hva jeg vil prioritere før jeg setter i gang ;-)
Nå er det altså helg og julegaver skal lages....det MÅ jeg i hvert fall gjøre :-) God helg!!!

Filosofi....

Hadde en dårlig start på dagen, måtte bli hjemme fra jobb, men slappet av og formen kom tilbake. Hadde en lang samtale med ei dame jeg kjenner og ho spør så fælt....."hva er det jeg virkelig, virkelig, virkelig vil".....sukk!!! Hvem er det som vet hva han/hun virkelig vil da? Ikke jeg i hvert fall. Men nå skal jeg stille meg dette spørsmålet hver dag fremover så får vi se om jeg finner det ut en gang ;-)
Har hatt meg en spasertur i skumringen og filosofert over små og store ting i livet....ting som har skjedd, mennesker jeg har møtt, utfordringer jeg har taklet, nedturer og oppturer og konklusjonen er at jeg er utrolig rik...rik på opplevelser, de nære/gode opplevelsene...de opplevelsene som gjør oss mye rikere enn all verdens penger kan gjøre. Jeg vil ikke si at jeg ikke ønsker å bli rik en dag (hvis jeg får sjansen), men hvis jeg måtte velge mellom pengerikdom eller opplevelsesrikdom så er valget lett...da blir det opplevelser.
Dattera mi skriver på bloggen sin om noe av dette, ho er ei klok jente (dere bør lese den bloggen ninamonopolet.blogspot.com). Men valget er ikke alltid like lett for penger må man ha for å leve og for å kunne skape noen av opplevelsene....

En ganske vanlig dag..eller..

Etter flere timer med smerter sovnet jeg utpå morgenkvisten.....og da klokka ringte og jobben kallet var det nok helt andre ting jeg skulle ønske jeg kunne gjøre, men livet er ikke alltid slik vi ønsker det. Så jeg stod opp og kom meg på jobb, hadde flere svært hyggelige samtaler med foreldre før jeg så ut av vinduet og forstod at vinterstormene er på veg....så herlig!!! Hvem kunne vite at dagen skulle gi meg slik en flott opplevelse....iskald vind, litt snø, værkrefter som viser oss at vi lever her og nå i en årstid som nærmer seg vinter.
Vel hjemme fyrer jeg på peisen, tenner levende lys og nyter.....nyter livet som er så utrolig mangfoldig, så rikt på opplevelser rette foran oss...hele tiden!
Jeg skulle ønske at alle kunne oppleve de små tingene like nært og vakkert som jeg ofte gjør!

Adventskalender og forventninger...

Det er ganske rart hvordan vi skaper forventninger og gleder oss over små ting i hverdagen. Her om dagen ringte min voksne datter til meg (og jeg kunne se de bedende øynene hennes foran meg), hun lurte på om mamma ville kjøpe inn gaver til pakkekalenderen hennes i år. Kalenderen har hun sydd selv. Gavene kunne hun betale selv bare jeg ville kjøpe og pakke dem inn. Selvfølgelig slo jeg til, dvs. jeg prøvde meg først med at hun hadde en pappa som kunne ta halvparten, men det ville han ikke.....og svak som jeg er for mine barn så ble det til at jeg nå er godt i gang med å handle inn smågaver. Innholdet kan jeg ikke si noe om for da blir jo overraskelsesmomentet borte.....
Men jeg tenker...dette her handler ikke om innholdet i disse små gavene...det handler om forventninger, små hverdagsgleder, om å få være liten av og til selv om man er voksen, men mest av alt så handler dette om noe mye større....det handler om KJÆRLIGHET mellom mor og datter. Jeg trodde ikke det gikk an å elske noen så ubetinget, men det gjør det!!!
Takk for at du er min datter, takk for at du er så utrolig vakker både utenpå og inni deg, takk for at jeg får være en del av ditt liv!!!

Lev ut dine drømmer....

Jeg bare lurer på om det er et hint eller hva som skjer, for nå i helga har jeg vært på to vidt forskjellige konserter, men begge to har gitt meg et hint om å leve ut de drømmer man har til enhver tid. Først opplever jeg Carlos Santana, som til min store overraskelse er en svært dyp og varm person. Jeg kjente lite til han fra før, men du verden for en musiker, men også menneske. "Du er verdifull, bare for den du er". "Verden trenger akkurat deg". "Du trenger ikke være Mor Theresa eller Nelson Mandela eller noen av disse storhetene, du er verdifull for verden". Ord som dette går rett hjem hos meg som vanlig. Og når konserten forøvrig klarte å lokke fram mine følelsestårer fordi stemningen i Vikingeskipet var så utrolig flott, ja da ble selvfølgelig konserten "en høydare". Gitarsolo som ender opp i "Imagine all the people....." og over 6000 mennesker som nynner med, ja det er mer enn jeg kan stå imot.
Vi trenger alle slike opplevelser, vi trenger mennesker rundt oss som sier at vi er verdifulle, vi trenger å høre at vi er til nytte for noen, vi trenger positive tilbakemeldinger.
Og så dro jeg på konsert-foredrag med Lars Monsen og Trine rein. Ja, han Lars lider antkeligvis av for mye energi....men hva gjør det. Han sprudler og sier at man må tørre ta tak i drømmene sine og gjøre noe med det. HJELP!!! Skal jeg leve ut mine drømmer? Jeg som egentlig er ei grå mus som ikke slår ut håret så mye.....men som likevel i lange perioder har gjort nettopp dette...levd ut drømmer. MEN nå har jeg, takket være Monsen, fått troen tilbake og jeg skal planlegge neste drøm. Den settes ut i livet sånn ca.1.april 2013 ;-)
Frem til da skal den planlegges, og som Monsen sa så er planleggingen en stor glede i seg selv. Jeg skal være kjempeegoistisk og bare tenke på meg selv noen uker i 2013......jeg skal leve ut en drøm ;-) Gleder meg allerede .-)
Så til dere som eventuelt leser denne bloggen...vis den til andre....si til andre at de også skal planlegge og leve ut sine drømmer......send dem gjerne til meg så vil jeg være en av de som er positiv og støtter de drømmer det eventuelt måtte være, om noen skulle trenge litt støtte på vegen da. Livet er for kort til at man ikke skal gjøre noen sprø ting innimellom!!!

Om livet....

Jeg er nok ingen typisk blogger, skriver ikke så ofte og har vel sånn sett heller ikke så mye på hjertet. Dagene flyr og for meg er nok livet mer det jeg gjør og samværet med andre. De små magiske øyeblikkene er viktige, ikke bare de som er romantiske, men alle de andre gode øyeblikkene når jeg møter medmenneskers blikk og kroppsspråk. Og selvfølgelig når Noah, mitt barnebarn, kommer ut i gangen hjemme hos han og møter meg med et strålende ansikt og han sier et langt og tydelig "heeeei"...og det for aller første gang. For meg er det magisk. Jeg skulle fortelle om det til en dame jeg jobber med og selv da jeg fortalte om dette så kom stolte og rørende tårer frem. Men hun er bestemor selv og vet hvordan det er. Hadde en god samtale med henne i dag, vi forstod hverandre så utrolig godt.....forstod dette med å blir rørt for hver minste lille ting. Selv hennes mann blir rørt sånn, sa hun (tenk at dere menn også kan vise slike gode følelser).
Vel, poenget mitt er at jeg lever, nyter de øyeblikk som er gode. Jeg nekter å la hverdagens plikter og krav ta overhånd, jeg vil leve, nyte, oppleve, jeg vil elske........livet!

Om huggormer, mygg og andre ufyselige vesener i vår natur

Jeg bare hater alle insekter som alltid må spise på meg ;-( jeg elsker naturen, men mygg, knott, klegg, blinding m.fl. ødelegger så alt for ofte de alnge fine turene innover vidda. Bare tenk deg når du går langt innover vidda og bare har lyst til å kaste klærne for å nyte den gode, varme sola eller et forfriskende bad i en elv eller et lite fjellvann og så oppdager du at myggen har bitt deg allerede før du har rukket å fått av første plagg.....jeg HATER disse insektene!!! For to år siden var vi på fjellet og nøt sommersola og mange deilige bad, da var det ingen inseter som plaget oss. Hvorfor er de her i år???
Jeg tenker at for meg er det helt greit om en del insekter og dyr ryddes bort fra vår natur...og da menerjeg at alle dsse ufyselige slangene kan forsvinne også. Jeg blir så skremt når jeg møter dem på stien...og ikke fortell meg at de forsvinner før meg for det gjør de NEMLIG IKKE. Det er alltid jeg som må gå en lang omveg for å komme videre på min ferd, ormene har nemlig sjelden lst til å flytte på seg :-(
Men likevel drar jeg på turer i skog og mark, jeg nekter nemlig på at disse ufyselige krekene skal få lov til å ta fra meg alle de flotte naturopplevelsene. Og de er det mange av, men de skal jeg dele med dere en annen gang :-)

Jeg liker ikke forandringer...tror jeg.....og litt om sykkeltur

Så har jeg altså kjøpt meg ny spisestue og burde være kjempefornøyd. Det ble stilig og fint...egentlig....bare det at plutselig hadde stua mi blitt så forandret...nesten som å komme inn i en butikk som selger møbler....og sånn vil jo ikke jeg ha det. Hvor ble sjela av? Jeg ønsker meg så absolutt ikke et utstillingshjem helt blottet for personlig preg og sjel, vel...ikke misforstå, jeg er ikke så misfornøyd at jeg kommer til å bytte den ut, må bare venne meg til synet...flytte litt på bilder for jeg har handlet ny skjenk også og så finne ut hvordan jeg nå skal ha det i stua :-) Jeg er nok en person som ikke liker de store forandringene....må vel bare godta at jeg er sånn...kanskje...sukk.... ;-)

Men en annen ting som jeg elsker er å bruke kroppen min og i dag dro jeg på sykkeltur med kjæresten :-) Vi syklet av gårde i vind som nesten stoppet oss på sletta, men den løyet etter hvert. Syklet opp Århusveien til Fossum hovedgård, så Hyniveien og litt på Valebøvegen før vi tok av en grusvei/bomvei som skulle føre oss til Dielsdalen. Den gjorde jo det...etter et utall av oppoverbakker og litt utfor etterpå. Derfra måtte vi trille sykkelen gjennom høyt ugress, over fjell og steiner et lite stykke før vi var på grusveg igjen. Og jammen var det masse oppover der også...puh! men så kom vi til Skotfoss, så på båter som kom ned og opp slusene mens vi koset oss med litt mat. Deretter gikk ferden hjem og jeg disket opp med en skikkelig god biffmiddag ;-) På tross av at det nesten bare var oppoverbakker (:-S) så var turen helt fantastisk og det er så utrolig deilig for kroppen. Jeg elsker å bruke kroppen min!!!

Sommer, sommer, sommer.......

Så har sønnen gifta seg og jeg har startet ferien. Det ble litt sånn, "før og etter bryllupet-tanker", men nå er altså sommerferien i gang for fullt. Sitter på verandaen med pc`n foran meg og "eier tiden", kan jo gjøre nesten helt som jeg selv har lyst til. Passer barnebarnet på dagene og det er jo i utgangspunktet ikke helt frivillig, men det er jo bare koselig og jeg bestemmer jo selv hva vi to skal fylle dagene med. Og jeg elsker han jo....den lille mannen som sjarmerer oss alle, men som er sur og grinete korte øyeblikk....Vi går turer, koser, spiser vannmelon, ler og tuller. Han er skjønn...selvfølgelig....han har jo mitt blod i seg, langt der inne et sted ;-) en deilig følelse!!!
Sommeren er her i Norge for fullt, vinden suser i trærne, det er varmt, vi går på konserter og koser oss med mat ute, vi tar dagene som de kommer, planlegger litt...men tar det meste på sparket....livet smiler til oss. "Love is all around me"......sangen smyger seg ut av radioen som står rett ved meg...ja jeg vet, jeg er et menneske som gledes av slike gode, spesielle øyeblikk. Jeg sa jo at livet er herlig!!!

Halvmaraton.....

Noen ganger hopper jeg i ting som jeg ikke vet utfallet av og denne gangen har jeg virkelig gjort det. Jeg har vært med til Beitostølen et par år på rad og heiet to gutter inn på halvmaraton. Selv har jeg løpt/gått ei mil oppi fjellet (fjellgeita). Men når de andre har vært kjempeslitne har jeg selv følt at jeg bare har vært på en liten tur og ikke kjent på kroppen at jeg har tatt meg helt ut. Så derfor slang jeg ut at jeg ville prøve med på halvmaraton (hvor fikk jeg det fra???)....sukk......og jeg fortalte det til flere her hjemme....da bare MÅTTE jeg jo gjøre det. Jeg startet med friskt mot, god musikk på ørene....8 minutter på kilometeren de første tre kilometerne og så var det nedoverbakke og 5 minutter på kilometeren. Og naturen viste seg fra sin beste side, sol, snø på viddene, vilt og vakkert, og jeg ville få 9 km slakt utforbakke. Det var bare det at når jeg nådde toppen fikk jeg krampe i låret og bak venstre kne.....og det slapp ikke taket....så 5 minutter på kilometeren ble en saga blott. Men jeg kom meg i mål med de smerter som skulle høre til og var kanskje den lykkeligste på Beitostølen denne dagen.
Kvelden kom med øm muskulatur og jeg kunne knapt gå, men danse gikk ganske bra :-)
Søndag skulle vi hjem og godt jeg bare skulle sitte i bilen, for det var et sant mareritt å komme seg ut av bilen :-S
Skulle på kamp på kvelden og det var en opplevelse.....kom meg både opp og ned trapper hehe, men så ut som ei dame på 100 år. I dag merket jeg også at bena ikke var fornøyde, men nå er det litt bedre så i morgen er det sikkert helt bra. Og om ett år har jeg helt sikkert glemt alle vondtene og stiller til start igjen.
Bare bli med alle som leser dette....det er en flott opplevelse for kropp og sjel.

Edinburgh

Har vært på seminar til Edinburgh....to slitsomme dager med tett program, men morsomme innslag og mye sosialt som var hyggelig. Likevel er det enten jeg som har forandret meg eller så er det noe annet som skjer.....to dager tett på 43 mennesker var nok.....jeg bare måtte ha litt tid for meg selv og nyte byen HELT ALENE....og det fikk jeg (tror sikkert at mange ser på meg som en skikkelig særing, men det kan jeg leve med). Lørdagen kom og jeg møtte den med nysgjerrighet og forventning, dagen var bare min uten telefon og klokke ( i hvert fall nesten uten dette)....jeg tok bussen opp til sentrum, til "Princess street" og allerede på bussen møtte det jeg det første vennlige mennesket; bussjåføren. Jeg hadde jo ikke mynter nok med meg, men med et smil så lot han meg kjøre med enda jeg betalte for lite....Det ble shopping, sightseeing til fots, pub-nytelse uten øl, samtaler med folk i og utenfor butikker og jeg sugde inn storbyen....når kvelden meldte sin ankomst valgte jeg å gå de 40 minuttene hjem til hotellet. Tok en deilig dusj før jeg kledde meg for kvelden og dro på en fiskerestaurant for å få i meg litt mat (fortsatt alene)...der var det fullt :-( men heldig som jeg er så så eieren grundig på meg og spurte om jeg var alene...det var jeg og da fant han plutselig ett bord og en stol til meg og jeg fikk verdens nydeligste måltid servert ;-) ja jeg vet det, jeg er født under en heldig stjerne. Tenk der satt jeg mutters alene på en restaurant og bare storkoste meg....det kan ikke beskrives med ord hvr delig det er å bare leve etter innfallsmetoden slik jeg gjorde denne dagen. Søndagen ble litt mer planlagt da vi skulle hjem, men jeg gikk til sentrum (altså de 40 minuttene), fikk handlet det jeg skulle og slappet av på hotellet før vi skulle dra. Da var jeg klar for det sosiale livet igjen (det er jo koselig det også). Toppen av toppers var taxituren til flyplassen hvor vi hadde en morsom, levende, spontan sjåfør som fortalte all verdens mens vi kjørte....alt fra historiske ting, til ting som er verd å vite om skottland og om livet hans....han må jeg bare treffe igjen.....

Om sykling og trening og hverdagen ellers....

Når man først kommer i gang så er det deilig å bevege kroppen, det er rart, men man får faktisk energi av å bruke energi.....skjønne det den som kan. I går for eksempel så syklet jeg opp til min far, en sykkeltur som tar meg en times tid hver veg....og der oppe klippet jeg plenen og nøt å bruke kroppen.....men vel hjemme laget jeg mat og vi slappet av og så måtte vi ut og gå en tur...ruslet avgårde og nøt den fine kvelden med god temperatur.....og enda hadde jeg masse energi da vi kom hjem ;-)
I dag ble dagen annerledes enn vi hadde planlagt fordi jeg måtte hjelpe min mor litt, men utpå dagen ble det da en sykkeltur igjen fra halv fire til litt over klokka sju.....i rolig tempo og med noen stopp for å fylle magen med godt drikke.....
Jeg anbefaler alle jeg kjenner og ikke kjenner å begynne å sykle hvis dere ikke gjør det allerede.....og det er ingen unnskyldninger for å ikke komme i gang, alle kan!!!!!!!!!!
Hverdagene flyr av gårde og fridagene med dem......hvor blir de av.....og hva fyller vi dem med...hva gir hverdagene mening??? Det er så mange ting....har en datter som har "klikka" litt, ho lever hektisk og har andre verdier enn meg, men jeg støtter henne med de valg hun tar og håper hun finner det hun leter etter....har venner som ser ut til å være fornøyd med livet sitt og venner som leter.....skulle gjerne gitt dem alt de ønsker seg, men jeg må finne mine små nydelige øyeblikk og gode stunder.....og jeg trives når jeg finner roen inni meg....da er livet godt å leve og da kan jeg bestige de høyeste fjell og vinne over de tøffeste utfordringer....livet er rart dere!!!!

Konserter og mye annet....

Carlos santana kommer til Norge i oktober og JEG skal på konsert....jeg gleder meg vilt. han har noen helt utrolige låter som får følelsene i sving.....gitarsoloer.....skulle ønske det var i morgen, men nå kan jeg jo ha noe å glede meg til i lang tid fremover og det er jo alltid positivt. Denne sommeren blir det to andre konserter på meg også...Jahn Teigen (som jeg hørte på i fjor også, men som jeg aldri blir lei av å høre på) og så Willie Nelson som jeg takket være min eksmann har "lært å kjenne". Husker godt den første gangen jeg var på konsert med Willie Nelson. Vi hadde kjempedårlig råd, hadde ikke penger nok til mat en gang og så kom gubben hjem med billetter til en konsert med Willie Nelson. Jeg ble pottesur, det fikk da være måte på sløsing med penger......og jeg ante ikke hvem mannen som skulle synge var en gang. Når jeg er sur er jeg ikke enkel å være sammen med, og jeg ble kun med fordi jeg syntes det var mer bortkastet penger å bare kaste billetten. Da vi ankom Ibsenhuset hadde vi fått billetter til trappa (jeg MÅTTE sitte i trappa....OG JEG SOM VAR SUR FRA FØR BLE IKKE BLIDERE AV DET), men så skjedde det noe.....jeg ble totalt bergtatt av denne mannen som stod der på senen, enkel og liketil og med en helt spesiell stemme. Og han gikk ikke av scenen i løpet av nesten to timers konsert....helt fantastisk. Jeg var frelst og har vært på en konsert etter det (da var barna med og de begynte å like han også). Og til sommeren skal vi altså på konsert igjen :-)
Konserter gir en helt spesiell opplevelse.
Har en helt spesiell og god venn som er god til å synge og som spilte og sang i sin ungdom....skulle ønske han ville ta opp den hobbyen igjen ;-) magiske øyeblikk, magiske opplevelser, vet dere.....de må vi ta vare på......

kino

Hvorfor går jeg ikke oftere på kino??? I går var dattera og jeg på to "jentefilmer"....Remember me og The last song (terningkast 6 og 5 fra meg). Det er så deilig å leve seg inn i en annen verden enn den man strever med selv....drømme seg bort....nyte øyeblikkene som skapes på lerret (ja jeg har jo sagt at jeg er uhelbredelig romantisk)....og det var mange magiske øyeblikk, ikke bare om kjærlighet mellom to unge mennesker, men også kjærlighet og familiebånd.....jeg håper og tror at jeg klarer å skape noe av det samholdet som er godt å ha i en familie...men det må pleies hele tiden. Og i går rømte jeg altså inn i en annen verden i noen timer i en mørk kinosal....det ble mange tårer rundt meg...litt hulking også faktisk...og jeg, jeg var bare veldig forkjøla i går (hehe).
Anbefaler alle å se filmene, i hvert fall hvis dere har litt følelser og evner til å leve dere inn i en film.

Hvorfor bor jeg ikke i skogen???

Besøkte min gamle far etter jobb i dag og var på vei hjemover da jeg tenkte at jeg skulle hjem for å trene/gå en lang tur. Men så kom en stemme og sa høyt og tydelig til meg at jeg måtte være gal....man kjører ikke fra skogen, til byen for å trimme.....så da stoppet jeg bilen, ruslet innover en skogsbilvei som endte opp i en gammel traktorvei etter skogshogst og til slutt over på en sti. Jeg startet turen med musikk på ørene slik jeg pleier når jeg er på tur hjemme i byen, men fant raskt ut at skogens lyder var mye mer spennende akkurat der og da....ingen trafikk eller andre slike lyder.....bare fugler som sang av full hals for å kalle på en make eller skremme bort en rival. Storfugl ble skremt opp enda jeg lagen ingen lyder (ehh).....og egentlig ble jeg mest skremt, tror jeg, men en flott opplevelse var det når hjertet mitt hadde funnet tilbake til sin faste plass i kroppen min. Fuglene var et vakkert syn.
Og langt uti ødemarka...langt inni skogen (eh, jeg var vel kanskje ikke så langt inne, men det føltes sånn).....ja, altså...langt der inne fant jeg roen for en liten stund....jeg kjente på spenningen da jeg hørte det rasle i noe ikke langt unna, når fuglene endret sin syngemåte, når jeg merket at noe var i gjære...men hvor var dyret som laget denne stemningen i skogen??? Jeg stod urørlig, ventet og husket spenningen fra mange år tilbake da jeg som seks-sju-åring satt alene i skogen og studerte dyrenes verden. For en liten stund i kveld var jeg sju år igjen og nøt denne spenningen.....men dyret dukket ikke opp, jeg bare hørte det....sukk....men neste gang, ja da vil jeg nok møte skogens konge :-)
Jeg plukket hvitveis, blåveis (som var både rosa, rød, lyseblå og mørk blå), små grener fra bjørka med bitte små museører og lyng som også har små skudd, klare til å møte våren. Det ble en riktig fin vårbukett som jeg har på bordet her hjemme nå :-)
Men på min to timer lange rusletur i skogen så kom jeg til å tenke på...hvorfor bor jeg ikke i skogen....det er jo bare sååå nydelig der......jeg drømte meg helt bort til en koslig hytte med vann og kloakk og litt luksus, men helt alene i skogen....kanskje med litt utsikt.....hadde noen spurt meg om jeg ville flytte der og da så hadde jeg sagt ja. Tenk det da dere, sitte på verandaen hver kveld til sola går ned...nyte naturens musikk og opplevelser......stillheten...roen..... Sukk!!! Jeg er en romantiker, jeg vet det. Men kanskje jeg ville trives med å bo i skogen langt vekk fra naboer......ikke godt å si for jeg har jo ikke prøvd.... ;-) Men jeg trives jo godt der jeg bor nå....så jeg vet ikke.......

Nyt våren!!!

Det er helg, det er vår og det er nydelig :-)
Hva er det med våren....jeg bare lurer.....hva skjer med oss? Vi våkner til liv sammen med naturen og livet blir bare en nytelse fra morgen til kveld. Hagen må stelles, møbler og puter må fram, fuglene kvitrer dagen lang og vi mennesker finner igjen frem de fargerike klærne fra i fjor eller bare må ha noe nytt. Selv merker jeg at det å gå seg en tur på en times tid hver dag er helt overkommelig og egentlig veldig deilig......med god musikk på ørene.
Noah (barnebarnet mitt) fikk låne "øremusikken min" i går og han undret seg veldig over dette rare som det kom musikk ut av (han er bare ett år). Det er en nytelse og være sammen med han og se hvordan han oppdager og studerer stadig nye ting. Jeg elsker å undre meg sammen med han....tror aldri min undring over ting kommer til å ta slutt....men det utvides stadig på alle måter.
Nå er det helg og jeg vil at alle skal være nysgjerrige og utforskende der de er, nyt livet og våren og det som måtte komme! God helg alle sammen!

90 år

Ja tenk, i dag er min far 90 år. Jeg husker da jeg var liten og gikk på skolen og de andre synes at jeg hadde en gammel far (ikke det at han så gammel ut, men jeg sa alderen hans og de andre hadde besteforeldre på den alderen). Men ingen av de andre fedrene kom inn på Eyolf og danset med oss, det gjorde far. Og jeg var IKKE flau, jeg var STOLT. Han kom for å hente meg, men samtidig tror jeg både han og jeg opplevde det som trygt og flott at han kom inn og danset en eller to danser med oss. Han danset sine danser, vi våre......
Jeg er stolt av å være fars datter. For meg har han vært et stort medmenneskelig forbilde. Han forsvarte meg alltid, han var romslig i sine uttalelser, han var raus på kjærlighet, han lærte meg å møte mennesker uten for mye fordommer......han har lært meg utrolig mye og jeg er det bevisst. Og nå er han altså 90 år og feirer dagen sin over tre dager. Han er utrolig sprek....for et halvt år siden hadde han to tette hjerneblødninger......og nå tenker han bare på alt han skal gjøre når han bare blir enda litt bedre......hvor tar han energien fra?
Jeg er kjempeglad i deg far. Gratulerer med dagen!

Under åpen himmel

Jeg håper alle som leser dette har opplevd en natt under åpen himmel så dere vet hva jeg skriver om. Sønnen min og kjæresten hans tok meg med på tur lørdag ettermiddag, vi skulle sove ute. sted var bestemt på forhånd og jeg hadde med middagsmaten og litt til i sekken. Vi parkerte bilene og begynte å gå, men tror dere ikke det var snø i skogen da...masse snø (mye snø ville Espen sagt). Espen labbet foran og fordi han har en "gammel" mor måtte han tråkke gode, solide spor så hun ikke skulle falle. Godt at han har en veltrent og sterk kropp. Det ble en tur på halvannen time, tror jeg, men det virket ikke sånn. Vi gikk sakte, men sikkert fremover og jeg rakk aldri og kjenne helt etter om jeg var sliten eller ei. Espen er fantastisk, han er tålmodig og hjelper sin gamle mor og venter på henne når hun peser bakerst i rekka (jeg følte aldri noe press på at jeg måtte gå raskere). Og endelig fant vi stedet, stedet vi hadde vært på før, det perfekte sted for denne turen....et flott sted med utsikt flere veier, med lyng til å ligge på og lett å finne ved til bålet. Bål ble laget, middag ble servert etterhvert og tre elger ble beskuet....eller var det de som beskuet oss.....de kikket i hvert fall på utsikten de også ;-)
Espen samlet utrolig mange stokker til ved og jeg skulle skjære/sage dem opp.....jeg tenkte mitt at det ville jeg aldri klare, men det gikk....alt ble til ved. Jeg satt på huk mer eller mindre hele kvelden og koste meg med å sage ved (kan vel godt si at jeg merker det i lårmuskulaturen i dag hehe). Og så kom natta. Jeg krøp ned i soveposen, lukket godt igjen med kun nestippen som stakk ut av åpningen og øynene som så opp på en stjerneklar himmel. Himmelen er bare så utrolig vakker ute i skogen hvor alt annet er mørkt......det kan ikke beskrives, men må oppleves. Karlsvogna er vel nesten det eneste stjernebildet jeg kan (og jeg er lærer, sukk), men man må ikke kunne alle navnene for å se at det er vakkert......og når det også utpå natta farer sjerneskudd over himmelen....ja da ønsker jeg meg selvfølgelig noe (men det kan jeg ikke fortelle for da går det ikke i oppfyllelse). Jeg sover ikke godt lenger på så pass hardt underlag, men det er ikke poenget med en slik tur heller, jeg vil nyte....lukter, lyder, "bilder".......jeg vil nyte klar luft, kald luft, jeg vil nyte friheten......og det vakreste på denne jord.....naturen. Ingen kan si til meg at det er deilig å stå opp med sola (jeg er B-menneske), men ute på en slik tur er det virkelig deilig......bålet blusses opp igjen og varmer......fuglene er yre og lager et liv som fyller hele skogen og vi følger naturen som våkner opp til en ny dag....og trass i lite søvn er jeg lys våken og opplagt...det var her jeg skulle bodd (jeg mener vel egentlig ikke det, tror jeg, jeg er et urbant menneske, tror jeg). Uansett så anbefaler jeg alle som ikke har prøvd det å ta en tur ut i skogen på denne årstiden, uten telt, men med sovepose.....du vil like det!

Påsken 2010

Ja, dette ble en påske slik jeg liker den. I hvert fall nesten, manglet bare sola og litt bedre skiføre de siste dagene. Begge barna mine, svigerbarn og mitt kjære barnebarn Noah var med på hytta. Det er jo slik det skal være i påsken på fjellet. Jeg har storkost meg, ladet batteriene og nytt hver dag. Selv om tåka lå tjukk så fikk vi oss flere fine skiturer med Noah i pulken, jeg er priveligert som har en familie som setter av tid til å være sammen med meg ;-) Har sagt takk til dem, men ord blir fattige når jeg skal prøve å uttrykke den takknemlighet jeg føler.
Nå er jeg hjemme igjen og ser ut av vinduet, det er vår! Snøen er nesten helt borte, jeg må få ryddet bort vintertøy og sko og ta frem joggeskoene og sykkelen. Tror jeg vil sykle til far i morgen for da må huset hans vaskes....han fyller 90 år 15.april og skal feire dagen tre dager til ende neste uke. Da må huset være rent og presentabelt.
Men tilbake til våren, kjenner at det virkelig kribler når jeg tenker på at sola snart tørker opp bakken og om noen få uker vil blomstene strekke seg på tå mot himmelen, noen av dem vil jeg ta med meg hjem for å pynte opp på bordet :-) Nå skal livet og naturen nytes fremover ;-)

Uten grenser

Har flere med meg sett programmet med Lars Monsen hvor han har med seg folk med ulike handikap ut i naturen. Jeg må si at jeg ønsker meg ikke et handikap, men jeg skulle gitt mye for å blitt med på en liten tur med Monsen i norsk/svensk natur....det ville vært helt fantastisk :-) Men tilbake til programmet, for en innsats fra de aller fleste, jeg er imponert. Og den gleden det må være for de å mestre...den følelsen tror jeg vi alle har felles. De kjemper, biter tennene sammen, er positive og ser gleden i de små ting....jeg lever meg så inn i programmet så jeg er nesten med og svetter litt.
Det er ei nydelig jente med i programmet, jeg synes ho er nydelig, men vet at gutter på hennes alder omtaler henne som "dritlekker"...og så mangler hun litt på å godta seg selv og sitt ben som er kuttet av....vi er så utrolig forfengelige...tenk at det skal ødelegge....men hva vet jeg om dette....skulle gjerne møtt, snakket, reflektert og lært sammen/av henne, hun er et helt utrolig menneske, tror jeg!!!
Vel, så sitter jeg her og klager på at jeg er så sliten, orker ikke ditt og orker ikke datt. Jeg er lat! Ta deg sammen Grete, kom deg ut, få på joggeskoa og ta deg en tur.....ja jeg snakker altså sånn til meg selv.....så hvis du er ute og kjører så ser du meg snart ute langs veien, i full fart eller bare gående, men det er vår og jeg MÅ ut!!!

God helg

Dagen i dag startet kjempekjedelig med øs, pøs regn. jeg HATER regn på denne årstiden!!! Tåka la seg tjukk som grøt og jeg kunne ikke nyte utsikten opp til Skrehelle fra skolens vinduer. Hva er det som skjer med oss værsjuke mennesker. Trodde ikke jeg lot meg påvirke av noen ting (ehh), men det gjør jeg visst. Tåke er megateit!
Men så kom sola og mld om at pakka mi hadde kommet på posten. Det var fredag og jeg hadde bedt Jostein på middag på en av byens restauranter ;-) og dagen ble helt annerledes enn den startet. Middagen var en nytelse, den er alltid god på restaurant Pento i kverndalen. Og for en service vi alltid får, det betyr utrolig mye. Vi kommer snart igjen :-)
Med mett mage dro vi hjem og slappet av litt for så og planlegge en tur på kino....."en ganske snill mann"...hva nå den kan handle om :-)
Og så er helga godt i gang allerede, og den ser ut til å bli flott.
God helg til alle sammen!

Bare et lite innlegg

Har hatt to fine kvelder med dattera og sett filmer (Goal 1,2 og 3), alle advares herved mot å se film 3 for den er "dritdårlig". Men vi to har hatt to flotte kvelder sammen.
Nå sitter jeg imidlertid her med pc`n min, stearinglys og en stillhet i stua som er helt utrolig, bare peisovnen som knitrer litt iblant. Det er så godt å sitte slik å nyte stillheten. Jeg trodde faktisk at jeg bare kunne nyte den ute i naturen, men den er her i stua nå. Ha en fin kveld og natt alle sammen.

Tidsknapphet....

Jeg ble sittende å se på film i går "Mitt Afrika" og det slår meg at vi har for få timer i døgnet. Har hørt om folk som av en eller annen årsak ikke trenger så mye søvn og det måtte vært deilig (jeg tilhører de som "trenger" minst 10 timer hver natt for å være fornøyd. Sukk, jeg sover jo bort verdifull tid). Men når sola ståler inn av vinduet tidlig søndag morgen så spretter jeg opp og er snart klar for tur i skogen, skogen er nok "Mitt Afrika" på en måte. Ikke det at jeg ikke synes det er spennende å dra utenlands, men skogen blir jeg aldri lei av. Den går aldri tom for nye opplevelser. Når det gjelder tidsknappheten så tenker jeg bare på alle drømmene jeg har som jeg må legge på vent fordi jeg har en jobb å passe. Tenk å bo ett år på et lite småbruk langt fra det urbane livet jeg lever nå, tenk å bo ett år i england for å bli bedre i engelsk, tenk å bo et par år i frankrike for å lære fransk og tenk å bo i hellas noen år for å oppleve øyene, menneskene osv. Tenk å bo på hytta ett år, se årets skiftninger tett på (hytta er i Tuddal)....tenk om jeg hadde bedre tid til alt dette. Men jeg vil jo ikke miste jobben....sukk!!! Da er jeg der hvor alt skal skje når jeg bare blir pensjonist, men det er VELDIG LENGE TIL. Og da skal jeg sykle nordkapp - lindesnes :-)

Når lærer man....???

Jeg lurer bare på når det er at man lærer av egen erfaring for jeg går i samme fella stadig vekk....føler meg lurt igjen uten at jeg vil gå i detalj på hva det gjelder og det er egentlig ikke store saken...bare litt økonomiske greier med jobben som jeg helt fint klarer å ordne opp i...MEN jeg irriterer meg grenseløst over at jeg nok en gang sitter igjen og føler meg lurt. Jeg engasjerer meg for lite, setter meg for lite inn i de økonomiske forpliktelsene når noe skal skje og vips så sitter jeg med utgifter som jeg gjerne skulle vært foruten....SUKK!!!...at jeg ALDRI lærer. Men en ting har jeg lært og det er å riste av meg mine selvforskyldte irritasjonsmomenter og få dem ut av systemet.....så om en liten stund tenker jeg ikke over det lenger.
Og heldigvis er det så utrolig mye positivt ellers. I dag følte jeg meg beæret....jeg er midt i foreldresamtalene på skolen og når en av foreldrene sa at de hadde snakket om meg her en kveld og da hadde forslaget om de kunne lønne meg bedre så de fikk meg til å fortsette med klassen til neste år kommet. DET varmer å vite at jeg er godt likt og at de aller fleste ønsker å ha meg med videre til høsten, men jeg kan ikke jobbe med "vanlig" undervisning lenger enn t.o.m. 4.klasse, spesialundervisning kan jeg drive med t.o.m. videregående skole, forstå det den som kan. Men regler er regler, sukk!!!
Må også få lov til å nevne at jeg nesten daglig får reflekterte og konstruktive tilbakemeldinger fra elevene selv om at de vil ha meg som lærer også i 5.klasse. Men jeg er jo svært opptatt av at de skal glede seg til å få ny lærer så jeg forteller dem alle godene ved å bytte også.
En av elevene forkynner også at han "elsker meg" (og nå vil jeg ikke ha noen som misforstår disse ordene for det er ett barns måte å si at han liker meg som medmenneske og lærer), likevel er det sterke ord fra en gutt på 10 år. Uff! Nå skryter jeg av meg selv, men egentlig vil jeg bare fortelle til alle dere som ikke er lærere at det er faktisk verdens beste yrke (på tross av lave lønninger, hører at noen sier vi har det) jeg får umiddelbare tilbakemeldinger på det jeg gjør hver eneste dag :-)

Snart påske....

Alle dere som har vært ute i dag har fått en forsmak på hvordan påskeværet kan være....her hos meg har jeg vært så heldig å få måkt verandaen fri for snø.....og vi har kost oss med å grille pølser og sole oss...og selvsagt har påsken blitt planlagt i minste detalj, i hvert fall når det gjelder mat og snop og sånt :-) lurer på hvorfor dette med maten er så viktig, men det er jo der vi samles alle sammen...og god mat er jo ikke å forakte....og nå er jeg faktisk i den heldige situasjonen at det ikke er jeg som må varte opp på hytta hele tiden...ungene sloss nesten om å få lage maten på hytta...jeg skal bare gå lange turer og nyte livet og komme til dekket bord....tror jeg da!!!
I dag kjenner jeg at sola har lekt seg i ansiktet mitt.....jeg er varm og god i kinna. Og på ettermiddagen hadde Jostein og jeg en lang fin spasertur i det milde ettermiddagsværet...akkurat sånn det alltid er på hytta i påska....jeg lengter til påske nå!!!

Fullmåne

Hvis du tar en titt ut av vinduet vil du se en helt fantastisk nydelig måne som snart er helt full......den ser full ut for meg her jeg sitter og drømmer meg bort. Hva er det med denne månen? Tenk bare hvor mye den påvirker mange av oss, de av oss som er følsomme, romantiske.....de av oss som ser skjønnheten rundt oss......det er så utrolig vakkert.
ja egentlig har hele dagen bare vært helt perfekt, jeg tror våren er den flotteste tiden på året...eller er det vinteren....eller sommeren....hmmm....vel i dah er første vårdag og det merket vi...dvs. det meket alle av oss som lever i nuet og som ser det som skjer rett rundt oss. Snøen smeltet, sola kom frem i ettermiddag, mange av veiene ble frie for snø, andre hadde snø, men asfalten strevde for å vise seg frem her og der, lufta var klar og Noah og jeg var ute og trillet en times tid. På vegen hjem hadde lufte blitt litt kaldere, veiene hadde fått et tynt islag...akkurat slik det skal være når våren sloss med vinteren om hvem som nå skal regjere her i landet. Og VI vet hvem som til slutt vinner.....er ikke det bare herlig!!!
Og så kom mørket og månen.....jeg måtte bare ut og gå en liten tur til, måtte bare nyte synet, snuse inn lufta, lukke øynene for så å åpne dem igjen og nyte synet av det store gule alngt der oppe på himmelen. Og jeg lot drømmene fare av sted, jeg som er så håpløst romantisk.....men drømmene mine får du aldri!!!!!!!!!!!!

Livet endrer seg svært lite......

Tenk nå leser jeg bøker av Jane Austen og oppdager at livet omtrent har stått stille siden den gang hun levde.....1775-1817. Det vil si, det er ikke helt sant, men relasjonene mellom mennesker er de samme. Noen liker man og noen liker man ikke, noen godtar man fordi de er rike eller at man selv kan dra nytte av et vennskap, noen velger man bort fordi de ikke passer inn, og noen er man bare sammen med fordi alt passer......er ikke livet sånn i dag også da?
Jeg tenker; hvorfor ender man opp med de vennene man har, og hvorfor velger man bort noen, hva har vært med på å påvirke dine valg???
Det er ikke enkelt dette med relasjoner.....ikke privat og ikke på jobb...MEN jeg synes det er enkelt jeg....bare man er bevisst hva man gjør......jeg for min del har kanskje lett for å gå inn i vennskap som ikke blir alt for overfladiske, men mer filosoferende og jeg trives sammen med mennesker som er trygge på seg selv og som tør stå for noe......mennesker som tør vise følelser...som tør vise hvem de er.....som tør være seg selv....DET ER SPENNENDE!!!
Men jeg har også flotte venner som jeg treffer av og til og har hyggelige stunder sammen med uten at jeg føler at jeg kjenner de så veldig.....det er også viktige vennskap, tenker jeg. Men jeg avskyr folk som ser ned på andre av en eller annen grunn, da vrenger det seg inni meg og jeg mister helt interessen for slike mennesker, dvs. slik var det før...men nå har også slike mennesker interessert meg for jeg tenker; hvorfor er de slik?
Vel, vel....hva mer kan jeg si enn at det å møte mennesker er spennende, og det var det jammen på 1700-tallet også. Alle bør lese bøkene til Jane Austen og se filmene.....og nyt det som skjer i relasjonene mellom disse menneskene......

Carpe diem

Grip dagen og de øyeblikkene som hele tiden bare dukker opp over alt og nyt lykkefølelsen over en fin sang, et øyeblikks stillhet, naturen rundt deg, blikk som møtes.........Nå har jeg vinterferie, dvs ferie kan jeg vel ikke helt si at jeg har. Det blir mange timer her ved pc`n for jeg skal forberede foreldresamtaler. Jeg kan velge og sukke over dette eller sette på en herlig cd med Santana og jobbe i veg...kan ikke si skrive så blekket spruter lenger, men......jobbe må jeg og jeg velger å se positivt på det. Tenk så deilig når jeg er ferdig :-) da er det bare mange hyggelige samtaler som ligger foran meg, krevende, men hyggelige.
Og så skal jeg passe Noah selvfølgelig....mitt barnebarn på ett år, han gjør bare så utrolig mye rart for tiden, jeg smiler faktisk for meg selv her jeg sitter og skriver. Håper alle andre også får oppleve slike fantastiske øyeblikk sammen med barnebarn slik jeg gjør.
Men livet er trist også. Slo opp i avisen i dag og så at en mann jeg har hatt ett visst bekjentskap til for en del år siden var død. Det er trist når unge mennesker dør...ja jeg synes det er tristere når Gud henter hjem de unge enn de gamle....jeg vet ikke hvorfor...det bare er sånn. Tankene mine går til de som stod han nærmest...varme, flotte mennesker. Take care!
Vel, nå blir det Santana noen timer fremover ;-)

Ny skole

Det er ikke alle forunt å kunne gå på ny skole og det er ikke alle forunt å jobbe på en helt ny arbeidsplass, nye lokaler. Men jeg opplever altså det nå....det er kjempedeilig. Jeg går inn i nye, lyse, trivelige lokaler.....lyden er dempet....vi merker ikke elevene på samme måte som før og da tenker jeg mest på lyden.....roen er inne hele tiden.....har elevene blitt sååå mye roligere bare pga nye lokaler???
I kveld hadde skolen åpningsforestilling...jeg begynner visst å bli gammel for jeg blir rørt og gråter når elevene synger solo og klokkerent.....det er faktisk litt pinlig å sitte der og kjempe med tårene...... Dansen var også kjempeflott....den som var ung igjen....sukk!!! Mitt hjerte er nok blant de som danser :-)
Vel, formen er ikke på topp om dagen så jeg mangler energi til det meste, til å skrive her også. Men jeg kommer sterkere tilbake når bare kroppen min får bestemt seg for at den ikke er utgammel enda ;-(

Mandag igjen....

Så er det mandag igjen, skjønner godt de som ofte er "mandagssyke"når klokka ringer tidlig mandag morgen, og senga er ja bare sååååå mye bedre mandag morgen enn ellers i uka hehe. Men jeg har vært syk en uke og måtte bare komme meg på jobb....og det var jo helt greit når jeg bare var der :-) Egentlig mye mer enn greit til og med. Pangstart med elevene på datalaben...helt spontant da vi måtte få unna en spørreundersøkelse....og jeg mestret det....sammen med elevene selvsagt...jippi! "Damer i min alder" synes data er litt skummelt og da er det moro når det går knirkefritt sammen med elevene og i tillegg når jeg ikke har rukket å forberede meg. Så dagen ble fin sammen med elevene som jeg har savnet mens jeg lå her hjemme i senga og på sofaen.
Har dere der ute kjent på sola og våren som skriker etter å komme snart....gørr kaldt i morges, men du verden så nydelig utpå dagen med vann som drypper fra taket og sola som smyger seg varmt inntil der den får komme til. Det er snart vår, kjære leser!

Rikdom er så mangt

Nå har rikdom fått nok et nytt innhold, ikke det at jeg ikke har visst det før, men nå står det svart på hvitt i min datters blogg (www.vinmonopolet.blogspot.com). Rikdom er vennskap mellom mor og datter, jeg er altså den priveligerte moren som har en datter som roser meg så opp i skyene at det spørs om jeg noen gang kommer ned på jorden igjen. Vi har et så spesielt forhold, uansett hvor vi er i verden. Vi blåser ut og skværer opp, vi deler små og store hemmeligheter og vi filosoferer over livet. Vi har vært på jenteferie til Paris og gått totalt lei av hverandre for så og spise litt mat og alt var glemt. Vi har opplevd mest solskinnsdager, men jeg tror at uten å tynge henne for mye så delte vi også vonde dager for snart 6 år siden da faren hennes og jeg skilte lag. Nina har en livsvisdom som overrasker meg, ho er kanskje ung og naiv, men ho vet selv hvor ho står og er bevisst hvem ho er og hva ho mener og ikke minst hvorfor ho har de standpunktene som ho har. Nina er et spennende menneske og kjenne og jeg er altså mora hennes :-) ikke rart at jeg er stolt! Det sies at man blir vis med alderen og det er jeg sikker på at vi gjør, men vi trenger da å møte spennende mennesker som Nina for å fylle på med visdommen. Jeg håper at alle som vil klarer å skape et godt forhold til sine barn og medmennesker hvor man kan respektere hverandre for den vi er og gi hverandre spillerom til å påvirke og utvikle hverandre gjensidig. Lykke til!

Hva er rikdom.....

Mange ganger så undrer jeg meg over vennene mine og de valg de tar, jeg fordømmer dem ikke, forstår bare ikke alles prioriteringer og fordi jeg er nysgjerrig av natur så søker jeg alltid svar når det er noe jeg ikke forstår. Jeg har tenkt en del på dette med penger og rikdom...... Jeg har venner og bekjente fra alle sosiale lag og det ser jeg på som en ressurs. Noen har mer penger enn de noen gang kan klare å bruke opp....i hvert fall om de er litt fornuftige...titalls millioner......men er de mer lykkelige enn meg? Noen vil kanskje påstå det. Men jeg ser bare alt slitet som ligger bak, de jobber dag og natt eller har i hvert fall gjort det for å bygge seg opp sitt imperium. Og nå sitter de igjen med masse verdier og penger, men kjøper de seg fritid da....neida, de jobber bare mer for å få enda mer penger.....hva er vitsen? Jeg har selvsagt noen venner som i mine øyne har forstått det hele også, de jobber bare sånn passe litt for det er godt å ha noe å gå til, resten av tida fyller de med interesser og livet......
Men så har jeg de vennene som ønsker seg mer frihet, som tilsynelatende er rike fordi de sammen med banken har mange fine og flotte eiendeler, men hvorfor streber de hele tiden etter disse tingene og ikke etter friheten til å velge sin hverdag? Jeg vet med ganske stor sikkerhet at om jeg skulle bli rik en dag så ville jeg redusere arbeidstiden min betraktlig.....men jeg ville ikke vært foruten min fantastiske jobb sammen med elevene altså......bare hatt litt mer fritid. Jobbet ett år 60% og det var mitt drømmeår sånn sett. Men så tenker jeg at hva er rikdom....dere har jo sikkert forstått at den rikdommen jeg viste til hadde med penger å gjøre.....for meg er rikdom å kunne fylle dagene slik man selv ønsker det.....rikdom er å ha friheten til å ta egen valg uten for mye påvirkning fra andre...å gjøre ting for seg selv og sine medmennesker....rikdom er å være fri......og rikdom er kjærlighet, kjærlighet til sine nærmeste, men også til sine medmennesker. De verdiene er rikdom for meg. jeg er nok litt rar kanskje, men livet mitt er rikt i møte med mennesker som tør være seg selv og stå for sine egen valg.
Ønsker alle en fin og innholdsrik dag!

Jeg er priveligert

Har hatt en flott dag på ski sammen med elevene i dag. Skulle lære dem skøyteteknikk på ski. Sukk. Lærere skal kunne alt. Og da måtte jeg øve meg på søndag og spørre andre litt og vips så kunne jeg litt som jeg kunne lære bort. Det ble en flott dag ute og både elevene (50 stk) og jeg ble bedre til å skøyte på ski. Vi storkoste oss og det tror jeg anne som jeg jobber sammen med gjorde også. Hun er et fantastisk menneske og en kollega jeg er kjempeglad i. Vi er nesten uadskillelige på mange måter.
Vel dagen var nydelig og fortsatte like bra da vi kom inn og skulle ha samfunnsfagtime. Jeg føler meg ydmyk når jeg møter elevene mine i flotte diskusjoner omkring ulike temaer. de er tross alt are 9 og 10 år gamle, men sitter med mye visdom som jeg får ta del i. De er reflekterte og flinke til å sette ord på det de føler og mener. Og da skal jeg komme til dagens gullkorn som fikk meg til å føle meg beæret. I dag diskuterte vi for og imot å få ny lærer neste år (jeg skal nemlig overlate denne flotte gjengen til en annen lærer til høsten). Og en av jentene kom med et argument mot å bytte lærer, hun sa: "Grete, du er alltid blid og løser alle problemer på en positiv og glad måte". Hva kan jeg si til det.....jeg gjemmer det i mitt hjerte og prøver å leve opp til den oppfatningen fremover. Vi kan jo bare prøve å gjøre så godt vi kan alle sammen, noen dager er gode og noen dårlige....og jeg er tydeligvis inne i en god periode.
Og ikke nok med at jeg hadde en fantastisk time så langt så møtte jeg en tidligere kollega som jeg egentlig ikke hadde bare positive fortegn overfor og så ble vi sittende å snakke og han satte ord på ting fra den tiden vi jobbet sammen som gjorde at jeg fikk et helt nytt syn på han.....ganske rart og litt skremmende hvor fort man kan endre mening om noen. Og utrolig deilig å komme opp i slike situasjoner hvor jeg får litt mer innblikk i hvorfor ting ble som de ble. Jeg elsker folk som tør være åpne og sette ord på det som også er vanskelig.......

Obs...hva nå...

Oj, dette er ganske rart. Nina, dattera mi, har nå sagt til sine bloggervenner at de kan lese min blogg også. Jeg tror nok at dette er litt meg. Skrive ned tanker og opplevelser og refleksjoner. Som i går for eksempel, bare på grunn av små øyeblikk så ble jeg løftet mange hakk i humør og i dag kunne jeg bare overhøre alt det unødige som ble sagt på jobb uten at det gjorde meg noen verdens ting. Vanligvis ville jeg sittet og irritert meg, men i dag var humøret på topp, jeg var rolig og tilfreds inni meg. Er det ikke rart hvordan folk påvirker hverandre og kan gi hverandre styrke til å møte små utfordringer i hverdagen, nesten helt uten at de vet om det selv. Eller er det bare meg som er så lett påvirkelig???
I går opplevde jeg også små øyeblikk av lykke, ikke de øyeblikk hvor man er fornøyd med det meste, men små øyeblikk av virkelig lykke, en sånn følelse som bare fyller hele meg og som bare er så UTROLIG deilig. Jeg er virkelig priveligert som får oppleve slikt. Håper alle har det som meg!!!
Vel, det jeg prøver å si er at jeg har en deilig ro inni meg, koser meg med elevene mine, lytter til dem, har tid til dem, lærer mye av dem og nyter jobb og hverdagen. Takk til dere som gir meg denne følelsen....

En helt vanlig søndag

Dette er spennende. Skal jeg være en blogger? Dattera mi sa i uka som gikk "en dame i min alder"og det er føste gang jeg har følt meg gammel. Hun har fått høre det i ettertid. Jeg er da slettes ikke gammel. Og i dag er det en helt vanlig søndag hvor jeg dro på skitur med kjæresten. Fikk nye ski og støvler i går så det måtte prøves ut. Det ble to og en halv time i vår flotte natur. Jeg storkoste meg, gikk i mitt eget tempo og hadde en svært så tolmodig sjel gående bak meg. Måtte lære meg litt skøyteteknikk også da dette skal læres bort til elevene på onsdag. Tror jeg er best på å lære det bort med ord hehe. Det er en deilig følelse å kjenne at hvert stavtak fører meg fremover i løypa, at kroppen fungerer, at man er fri og ingen klokke stresser og sier at jeg må rekke noe. Jeg elsker søndager uten avtaler. Jeg elsker friheten det gir å gå akkurat så langt som kroppen vil. Og du verden så deilig følelse når jeg står i den gloheite dusjen etterpå og middagen snart er klar. Livet er herlig!