Edinburgh

Har vært på seminar til Edinburgh....to slitsomme dager med tett program, men morsomme innslag og mye sosialt som var hyggelig. Likevel er det enten jeg som har forandret meg eller så er det noe annet som skjer.....to dager tett på 43 mennesker var nok.....jeg bare måtte ha litt tid for meg selv og nyte byen HELT ALENE....og det fikk jeg (tror sikkert at mange ser på meg som en skikkelig særing, men det kan jeg leve med). Lørdagen kom og jeg møtte den med nysgjerrighet og forventning, dagen var bare min uten telefon og klokke ( i hvert fall nesten uten dette)....jeg tok bussen opp til sentrum, til "Princess street" og allerede på bussen møtte det jeg det første vennlige mennesket; bussjåføren. Jeg hadde jo ikke mynter nok med meg, men med et smil så lot han meg kjøre med enda jeg betalte for lite....Det ble shopping, sightseeing til fots, pub-nytelse uten øl, samtaler med folk i og utenfor butikker og jeg sugde inn storbyen....når kvelden meldte sin ankomst valgte jeg å gå de 40 minuttene hjem til hotellet. Tok en deilig dusj før jeg kledde meg for kvelden og dro på en fiskerestaurant for å få i meg litt mat (fortsatt alene)...der var det fullt :-( men heldig som jeg er så så eieren grundig på meg og spurte om jeg var alene...det var jeg og da fant han plutselig ett bord og en stol til meg og jeg fikk verdens nydeligste måltid servert ;-) ja jeg vet det, jeg er født under en heldig stjerne. Tenk der satt jeg mutters alene på en restaurant og bare storkoste meg....det kan ikke beskrives med ord hvr delig det er å bare leve etter innfallsmetoden slik jeg gjorde denne dagen. Søndagen ble litt mer planlagt da vi skulle hjem, men jeg gikk til sentrum (altså de 40 minuttene), fikk handlet det jeg skulle og slappet av på hotellet før vi skulle dra. Da var jeg klar for det sosiale livet igjen (det er jo koselig det også). Toppen av toppers var taxituren til flyplassen hvor vi hadde en morsom, levende, spontan sjåfør som fortalte all verdens mens vi kjørte....alt fra historiske ting, til ting som er verd å vite om skottland og om livet hans....han må jeg bare treffe igjen.....