Edinburgh

Har vært på seminar til Edinburgh....to slitsomme dager med tett program, men morsomme innslag og mye sosialt som var hyggelig. Likevel er det enten jeg som har forandret meg eller så er det noe annet som skjer.....to dager tett på 43 mennesker var nok.....jeg bare måtte ha litt tid for meg selv og nyte byen HELT ALENE....og det fikk jeg (tror sikkert at mange ser på meg som en skikkelig særing, men det kan jeg leve med). Lørdagen kom og jeg møtte den med nysgjerrighet og forventning, dagen var bare min uten telefon og klokke ( i hvert fall nesten uten dette)....jeg tok bussen opp til sentrum, til "Princess street" og allerede på bussen møtte det jeg det første vennlige mennesket; bussjåføren. Jeg hadde jo ikke mynter nok med meg, men med et smil så lot han meg kjøre med enda jeg betalte for lite....Det ble shopping, sightseeing til fots, pub-nytelse uten øl, samtaler med folk i og utenfor butikker og jeg sugde inn storbyen....når kvelden meldte sin ankomst valgte jeg å gå de 40 minuttene hjem til hotellet. Tok en deilig dusj før jeg kledde meg for kvelden og dro på en fiskerestaurant for å få i meg litt mat (fortsatt alene)...der var det fullt :-( men heldig som jeg er så så eieren grundig på meg og spurte om jeg var alene...det var jeg og da fant han plutselig ett bord og en stol til meg og jeg fikk verdens nydeligste måltid servert ;-) ja jeg vet det, jeg er født under en heldig stjerne. Tenk der satt jeg mutters alene på en restaurant og bare storkoste meg....det kan ikke beskrives med ord hvr delig det er å bare leve etter innfallsmetoden slik jeg gjorde denne dagen. Søndagen ble litt mer planlagt da vi skulle hjem, men jeg gikk til sentrum (altså de 40 minuttene), fikk handlet det jeg skulle og slappet av på hotellet før vi skulle dra. Da var jeg klar for det sosiale livet igjen (det er jo koselig det også). Toppen av toppers var taxituren til flyplassen hvor vi hadde en morsom, levende, spontan sjåfør som fortalte all verdens mens vi kjørte....alt fra historiske ting, til ting som er verd å vite om skottland og om livet hans....han må jeg bare treffe igjen.....

Om sykling og trening og hverdagen ellers....

Når man først kommer i gang så er det deilig å bevege kroppen, det er rart, men man får faktisk energi av å bruke energi.....skjønne det den som kan. I går for eksempel så syklet jeg opp til min far, en sykkeltur som tar meg en times tid hver veg....og der oppe klippet jeg plenen og nøt å bruke kroppen.....men vel hjemme laget jeg mat og vi slappet av og så måtte vi ut og gå en tur...ruslet avgårde og nøt den fine kvelden med god temperatur.....og enda hadde jeg masse energi da vi kom hjem ;-)
I dag ble dagen annerledes enn vi hadde planlagt fordi jeg måtte hjelpe min mor litt, men utpå dagen ble det da en sykkeltur igjen fra halv fire til litt over klokka sju.....i rolig tempo og med noen stopp for å fylle magen med godt drikke.....
Jeg anbefaler alle jeg kjenner og ikke kjenner å begynne å sykle hvis dere ikke gjør det allerede.....og det er ingen unnskyldninger for å ikke komme i gang, alle kan!!!!!!!!!!
Hverdagene flyr av gårde og fridagene med dem......hvor blir de av.....og hva fyller vi dem med...hva gir hverdagene mening??? Det er så mange ting....har en datter som har "klikka" litt, ho lever hektisk og har andre verdier enn meg, men jeg støtter henne med de valg hun tar og håper hun finner det hun leter etter....har venner som ser ut til å være fornøyd med livet sitt og venner som leter.....skulle gjerne gitt dem alt de ønsker seg, men jeg må finne mine små nydelige øyeblikk og gode stunder.....og jeg trives når jeg finner roen inni meg....da er livet godt å leve og da kan jeg bestige de høyeste fjell og vinne over de tøffeste utfordringer....livet er rart dere!!!!

Konserter og mye annet....

Carlos santana kommer til Norge i oktober og JEG skal på konsert....jeg gleder meg vilt. han har noen helt utrolige låter som får følelsene i sving.....gitarsoloer.....skulle ønske det var i morgen, men nå kan jeg jo ha noe å glede meg til i lang tid fremover og det er jo alltid positivt. Denne sommeren blir det to andre konserter på meg også...Jahn Teigen (som jeg hørte på i fjor også, men som jeg aldri blir lei av å høre på) og så Willie Nelson som jeg takket være min eksmann har "lært å kjenne". Husker godt den første gangen jeg var på konsert med Willie Nelson. Vi hadde kjempedårlig råd, hadde ikke penger nok til mat en gang og så kom gubben hjem med billetter til en konsert med Willie Nelson. Jeg ble pottesur, det fikk da være måte på sløsing med penger......og jeg ante ikke hvem mannen som skulle synge var en gang. Når jeg er sur er jeg ikke enkel å være sammen med, og jeg ble kun med fordi jeg syntes det var mer bortkastet penger å bare kaste billetten. Da vi ankom Ibsenhuset hadde vi fått billetter til trappa (jeg MÅTTE sitte i trappa....OG JEG SOM VAR SUR FRA FØR BLE IKKE BLIDERE AV DET), men så skjedde det noe.....jeg ble totalt bergtatt av denne mannen som stod der på senen, enkel og liketil og med en helt spesiell stemme. Og han gikk ikke av scenen i løpet av nesten to timers konsert....helt fantastisk. Jeg var frelst og har vært på en konsert etter det (da var barna med og de begynte å like han også). Og til sommeren skal vi altså på konsert igjen :-)
Konserter gir en helt spesiell opplevelse.
Har en helt spesiell og god venn som er god til å synge og som spilte og sang i sin ungdom....skulle ønske han ville ta opp den hobbyen igjen ;-) magiske øyeblikk, magiske opplevelser, vet dere.....de må vi ta vare på......

kino

Hvorfor går jeg ikke oftere på kino??? I går var dattera og jeg på to "jentefilmer"....Remember me og The last song (terningkast 6 og 5 fra meg). Det er så deilig å leve seg inn i en annen verden enn den man strever med selv....drømme seg bort....nyte øyeblikkene som skapes på lerret (ja jeg har jo sagt at jeg er uhelbredelig romantisk)....og det var mange magiske øyeblikk, ikke bare om kjærlighet mellom to unge mennesker, men også kjærlighet og familiebånd.....jeg håper og tror at jeg klarer å skape noe av det samholdet som er godt å ha i en familie...men det må pleies hele tiden. Og i går rømte jeg altså inn i en annen verden i noen timer i en mørk kinosal....det ble mange tårer rundt meg...litt hulking også faktisk...og jeg, jeg var bare veldig forkjøla i går (hehe).
Anbefaler alle å se filmene, i hvert fall hvis dere har litt følelser og evner til å leve dere inn i en film.