onsdag 3. november 2010

Adventskalender og forventninger...

Det er ganske rart hvordan vi skaper forventninger og gleder oss over små ting i hverdagen. Her om dagen ringte min voksne datter til meg (og jeg kunne se de bedende øynene hennes foran meg), hun lurte på om mamma ville kjøpe inn gaver til pakkekalenderen hennes i år. Kalenderen har hun sydd selv. Gavene kunne hun betale selv bare jeg ville kjøpe og pakke dem inn. Selvfølgelig slo jeg til, dvs. jeg prøvde meg først med at hun hadde en pappa som kunne ta halvparten, men det ville han ikke.....og svak som jeg er for mine barn så ble det til at jeg nå er godt i gang med å handle inn smågaver. Innholdet kan jeg ikke si noe om for da blir jo overraskelsesmomentet borte.....
Men jeg tenker...dette her handler ikke om innholdet i disse små gavene...det handler om forventninger, små hverdagsgleder, om å få være liten av og til selv om man er voksen, men mest av alt så handler dette om noe mye større....det handler om KJÆRLIGHET mellom mor og datter. Jeg trodde ikke det gikk an å elske noen så ubetinget, men det gjør det!!!
Takk for at du er min datter, takk for at du er så utrolig vakker både utenpå og inni deg, takk for at jeg får være en del av ditt liv!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar