Obs...hva nå...

Oj, dette er ganske rart. Nina, dattera mi, har nå sagt til sine bloggervenner at de kan lese min blogg også. Jeg tror nok at dette er litt meg. Skrive ned tanker og opplevelser og refleksjoner. Som i går for eksempel, bare på grunn av små øyeblikk så ble jeg løftet mange hakk i humør og i dag kunne jeg bare overhøre alt det unødige som ble sagt på jobb uten at det gjorde meg noen verdens ting. Vanligvis ville jeg sittet og irritert meg, men i dag var humøret på topp, jeg var rolig og tilfreds inni meg. Er det ikke rart hvordan folk påvirker hverandre og kan gi hverandre styrke til å møte små utfordringer i hverdagen, nesten helt uten at de vet om det selv. Eller er det bare meg som er så lett påvirkelig???
I går opplevde jeg også små øyeblikk av lykke, ikke de øyeblikk hvor man er fornøyd med det meste, men små øyeblikk av virkelig lykke, en sånn følelse som bare fyller hele meg og som bare er så UTROLIG deilig. Jeg er virkelig priveligert som får oppleve slikt. Håper alle har det som meg!!!
Vel, det jeg prøver å si er at jeg har en deilig ro inni meg, koser meg med elevene mine, lytter til dem, har tid til dem, lærer mye av dem og nyter jobb og hverdagen. Takk til dere som gir meg denne følelsen....