Jeg er priveligert

Har hatt en flott dag på ski sammen med elevene i dag. Skulle lære dem skøyteteknikk på ski. Sukk. Lærere skal kunne alt. Og da måtte jeg øve meg på søndag og spørre andre litt og vips så kunne jeg litt som jeg kunne lære bort. Det ble en flott dag ute og både elevene (50 stk) og jeg ble bedre til å skøyte på ski. Vi storkoste oss og det tror jeg anne som jeg jobber sammen med gjorde også. Hun er et fantastisk menneske og en kollega jeg er kjempeglad i. Vi er nesten uadskillelige på mange måter.
Vel dagen var nydelig og fortsatte like bra da vi kom inn og skulle ha samfunnsfagtime. Jeg føler meg ydmyk når jeg møter elevene mine i flotte diskusjoner omkring ulike temaer. de er tross alt are 9 og 10 år gamle, men sitter med mye visdom som jeg får ta del i. De er reflekterte og flinke til å sette ord på det de føler og mener. Og da skal jeg komme til dagens gullkorn som fikk meg til å føle meg beæret. I dag diskuterte vi for og imot å få ny lærer neste år (jeg skal nemlig overlate denne flotte gjengen til en annen lærer til høsten). Og en av jentene kom med et argument mot å bytte lærer, hun sa: "Grete, du er alltid blid og løser alle problemer på en positiv og glad måte". Hva kan jeg si til det.....jeg gjemmer det i mitt hjerte og prøver å leve opp til den oppfatningen fremover. Vi kan jo bare prøve å gjøre så godt vi kan alle sammen, noen dager er gode og noen dårlige....og jeg er tydeligvis inne i en god periode.
Og ikke nok med at jeg hadde en fantastisk time så langt så møtte jeg en tidligere kollega som jeg egentlig ikke hadde bare positive fortegn overfor og så ble vi sittende å snakke og han satte ord på ting fra den tiden vi jobbet sammen som gjorde at jeg fikk et helt nytt syn på han.....ganske rart og litt skremmende hvor fort man kan endre mening om noen. Og utrolig deilig å komme opp i slike situasjoner hvor jeg får litt mer innblikk i hvorfor ting ble som de ble. Jeg elsker folk som tør være åpne og sette ord på det som også er vanskelig.......