Hei. Jeg bør vel oppsummere litt. Hvis noen spør meg om jeg har hatt en fin tur så er svaret helt klart ja. Jeg har storkost meg med å være alene, kunnet gjøre akkurat det som har falt meg inn til enhver tid. Jeg startet jo med en helt fantastisk båttur Bergen -Kirkenes, selv om den siste dagen var litt kjedelig. Helgelandskysten er uten tvil den vakreste. Det gjelder også når jeg syklet. Med unntak av det flotte turterrenget i Hammerfest da.
Jeg har ikke hatt noen uhell, bare nesten. På veg til Bodø syklet jeg i god fart og mot meg kom en varebil. Varebilen fikk ei kråke i fronten, den ble kastet til side og rett i sykkelhjulet mitt, heldigvis gikk den ikke inn i eikene og det gikk bra. Vinden har gitt meg litt hodebry, men det er nesten glemt nå. Kun en bil har vært truende, den slo nesten innat handa mi. Og det tror jeg er alt"farlig"jeg har opplevd.
Skulle jeg kjøpt meg nytt telt ville jeg valgt et som på en måte har overbygd åpning, det er vel der det blir mest lekkasje.
Sykkelen var perfekt. Oppakningen var også perfekt, lett å ta av og på.
Men en ting er helt sikkert. Jeg trenger bedre regntøy og skal lete til jeg finner det. Det finnes ikke noe verre enn å være på tur sånn som jeg var og så vite at hvis det regner ute er jeg våt og kald i løpet av en time. Jeg HATER dårlige klær.
Jeg liker å bli sliten, jeg elsker å kjenne på at kroppen ikke har mer å gi for så å oppleve at etter en hvil er kroppen klar igjen. Det er en deilig følelse, selv om hvilen noen ganger måtte bli en hel natt.
Jeg trives med å ligge i telt, men det gir meg for dårlig fysisk hvilke med tanke på at jeg skal bruke kroppen dagen etter. Derfor har jeg valgt sengealternativ nesten hele tiden.
Jeg har hatt flere musikalske opplevelser som har gitt meg opplevelser som knapt kan beskrives. De minnene gjemmer jeg i hjertet mitt.
Så jeg er veldig fornøyd med turen. For meg er det en tur jeg gjør en gang. Jeg er ingen typisk sykkelturist og vil ikke gjøre det en gang til. Men jeg ville ikke vært foruten denne turen heller.
Nå er det Trondheim i to dager med en viktig fotballkamp på søndag. Så blir det tog til Oslo bare fordi busser i Oslo ikke kan ta sykkel (de bussene som hetet buss for tog) . Og er jeg heldig så kan Grenlandsekspressen ta med sykkelen min og da er jeg hjemme sent mandag kveld. Hjemme til sol, varme og sommer.
Fortsatt god sommer til alle dere som har fulgt bloggen min.
fredag 12. juli 2013
torsdag 11. juli 2013
Slekta i Brønnøysund
I dag har jeg ikke syklet særlig mye, et par mil kanskje. Men jeg har hatt en flott dag her i Brønnøysund. Først nydelig frokost med en hyggelig god-morgenhilsen fra verdens skjønneste unge mann. Synd han var så ung.
Deretter syklet jeg en tur bort til "tante" Bergljot, banket på døra og var spent på om hun varhjemme og det var hun. Jeg presenterte meg for jeg har vel blitt litt eldre på de siste 30 åra, det tok ikke lang tid før ho kjente meg igjen og jeg måtte inn og spise kake og drikke vann (vannet var det selvsagt jeg som insisterte på) . Vi hadde en hyggelig prat en times tid før jeg dro videre til neste "tante". Syklet ikke veldig lenge før jeg fant sykehjemmet som"tante" Gunn bor på. Men det var ikke lett å finne frem der. Ingen resepsjon og ingen oversikt med hennes navn på. Etter en stund møtte jeg på to søte, unge jenter som ville hjelpe meg. Vi gikk rundt fra avdeling til avdeling til vi fant der hun bodde. Og heldig var jeg for der var begge sønnene hennes også. Jeg som nå er underernært på klemmer fikk opptil flere stykker i løpet av besøket. Det ble drøye to timer der med mimring og gode historier fra gamle dager, dvs for noen få år siden.
Etter dette var jeg klar for å sykle ut til Torghatthullet. Over brua (skummelt) og utover. Tåka tettet seg til mer og mer. Jeg stoppet opp litt, tok noen bilder og kom i snakk med ei dame som også tok bilder. Ho kunne fortelle at tåka lå tjukk rundt hatten. Da valgte jeg å snu for heller å prøve turen igjen i morgen. Kjøpte meg ei bok på veg tilbake og helt tilfeldig gikk jeg inn i en butikk som selger lokalmat. Og gjett hva jeg fant der. Skikkelige nordlandslefser som mor alltid hadde før. Usunt, men nydelig! !! Og dama i butikken kom jeg selvfølgelig i snakk med. Og verden er ikke så stor for ho hadde vært gift Brækkan. Altså med min familie. Så da hadde vi mye å snakke om, kjempekoselig det også.
Resten av dagen har jeg ruslet litt rundt og slappet litt av. Skal jo ned på kaia til kvelden og få med meg sommeråpent live.
Jeg har nå bestemt at jeg tar hurtigruta til Trondheim i morgen ettermiddag. Det er enklest og like billig som buss og tog, og sykle vil jeg ikke. Har bestilt meg hotellrom for to netter i Trondheim så får jeg med meg fotballkampen på søndag. Det er viktig.
Mandag setter jeg meg på toget sørover, tror det blir helt til Skien, men man kan jo aldri vite. Det er lenge til mandag og jeg kan jo plutselig få lyst til å gjørr noe mer før jeg er helt hjemme.
Hadde forresten en artig opplevelse her da hurtigruta kom inn. Det var den hurtigruta vi dro med fra Bergen til Kirkenes. Mange av de samme folka som jobbet der og jeg fikk litt eiefølelse for den båten. Nå har den reist videre sydover.
Jeg skriver nok litt i dagene fremover også selv om syklingen er over. Ferieturen er ikke over før jeg er i Skien. Og jeg er litt lei meg for at syklingen er slutt, men tenker at det går vel an å bevege kroppen hjemme også. Jeg tror det ;) ♥
Deretter syklet jeg en tur bort til "tante" Bergljot, banket på døra og var spent på om hun varhjemme og det var hun. Jeg presenterte meg for jeg har vel blitt litt eldre på de siste 30 åra, det tok ikke lang tid før ho kjente meg igjen og jeg måtte inn og spise kake og drikke vann (vannet var det selvsagt jeg som insisterte på) . Vi hadde en hyggelig prat en times tid før jeg dro videre til neste "tante". Syklet ikke veldig lenge før jeg fant sykehjemmet som"tante" Gunn bor på. Men det var ikke lett å finne frem der. Ingen resepsjon og ingen oversikt med hennes navn på. Etter en stund møtte jeg på to søte, unge jenter som ville hjelpe meg. Vi gikk rundt fra avdeling til avdeling til vi fant der hun bodde. Og heldig var jeg for der var begge sønnene hennes også. Jeg som nå er underernært på klemmer fikk opptil flere stykker i løpet av besøket. Det ble drøye to timer der med mimring og gode historier fra gamle dager, dvs for noen få år siden.
Etter dette var jeg klar for å sykle ut til Torghatthullet. Over brua (skummelt) og utover. Tåka tettet seg til mer og mer. Jeg stoppet opp litt, tok noen bilder og kom i snakk med ei dame som også tok bilder. Ho kunne fortelle at tåka lå tjukk rundt hatten. Da valgte jeg å snu for heller å prøve turen igjen i morgen. Kjøpte meg ei bok på veg tilbake og helt tilfeldig gikk jeg inn i en butikk som selger lokalmat. Og gjett hva jeg fant der. Skikkelige nordlandslefser som mor alltid hadde før. Usunt, men nydelig! !! Og dama i butikken kom jeg selvfølgelig i snakk med. Og verden er ikke så stor for ho hadde vært gift Brækkan. Altså med min familie. Så da hadde vi mye å snakke om, kjempekoselig det også.
Resten av dagen har jeg ruslet litt rundt og slappet litt av. Skal jo ned på kaia til kvelden og få med meg sommeråpent live.
Jeg har nå bestemt at jeg tar hurtigruta til Trondheim i morgen ettermiddag. Det er enklest og like billig som buss og tog, og sykle vil jeg ikke. Har bestilt meg hotellrom for to netter i Trondheim så får jeg med meg fotballkampen på søndag. Det er viktig.
Mandag setter jeg meg på toget sørover, tror det blir helt til Skien, men man kan jo aldri vite. Det er lenge til mandag og jeg kan jo plutselig få lyst til å gjørr noe mer før jeg er helt hjemme.
Hadde forresten en artig opplevelse her da hurtigruta kom inn. Det var den hurtigruta vi dro med fra Bergen til Kirkenes. Mange av de samme folka som jobbet der og jeg fikk litt eiefølelse for den båten. Nå har den reist videre sydover.
Jeg skriver nok litt i dagene fremover også selv om syklingen er over. Ferieturen er ikke over før jeg er i Skien. Og jeg er litt lei meg for at syklingen er slutt, men tenker at det går vel an å bevege kroppen hjemme også. Jeg tror det ;) ♥
onsdag 10. juli 2013
Siste etappe, eller hva nå
Ja så klarte jeg å komme meg hit til Brønnøysund. Jeg har vel hele tiden trodd at jeg skulle klare det, men det har vært godt med oppmuntringer fra mange av dere underveis. I dag satt jeg og så ut av vinduet i Sandnessjøen og det regnet ute. Jeg gledet meg ikke for jeg visste at etter en liten time ville jeg bli våt og kald så fort jeg stoppet opp. Men sykle skulle jeg uten tvil i dag. Syklingen var ikke problemet, bare dårlige klær.
Vel, jeg sjekket ut og pakket sykkelen. Da stoppet det å regne. Jippi.
De første kilometerne gikk litt tungt, jeg hadde ca 4 mil foran meg før første ferje. Og når kroppen bare ble varm så gikk bena rundt av seg selv. Et flott terreng å sykle i. Fjelluft og vakker natur tett inntil kysten. For meg er Helgelandskysten en av de vakreste stedene jeg har vært på i denne ferien. Kun Sørøya slår den. Før første ferjetur hadde jeg stopp på Alstahaug, der hvor Petter Dass jobbet som prest og dikter og bodde. En av mine onkler har drevet med slektshistorie og funnet ut at vi er i slekt med Petter Dass, vet ikke om jeg bør være stolt av det eller ikke. Uansett er kirken vakker og stedet også.
Første ferjetur var over og jeg tenkte bare 2 mil og så ny ferje. Men jeg merket at jeg var litt sliten. Da puttet jeg i meg litt sunn energi og det gjorde susen. I tillegg var jo naturen så vakker at jeg måtte ta en del stopp og fotografere, det gjør godt for kroppen. Ble forbikjørt av mange mototsyklister som tuta og tok tommelen opp for meg, det er en fin gest og oppmuntring. Og jammen stod de på kaia når jeg kom dit. Hadde en kjempekoselig prat med flere av dem. De hadde også vært i Lofoten og opplevd den i vind og regn. Det var deilig å prate med noen. De var fra Gøteborg og lengtet også litt hjem til sommer og sol.
Jeg må innrømme at kreftene blir mindre og mindre etter noen mil på sykkelen, spesielt når det blir mer enn 5 mil. Så når jeg gikk av den siste ferja så tenkte jeg at jeg skulle klare å nå frem til Brønnøysund i kveld, men jeg fikk bare ta tiden til hjelp. Og når jeg så Torghatthulletlangt i det ffjerne så gs det meg det lille ekstra som jeg trengte. Plutselig gikk bena av seg selv igjen. Og jeg klarte det ♥♥♥
Først en tur til havna, litt mat i kroppen og så videre for å finne et sted å sove og bli varm. Må vel fortelle at i dag har jeg nesten ikke hatt regn. Var bare våt av svette. Nå er jeg god og varm og nyter avslapningen. Tenk at jeg har syklet noe over 50 mil, det er jeg stolt av selv om planene var å sykle mye lenger.
Og helt slutt er det jo ikke. I morgen blir det tur til Torghatthullet og rundt omkring i Brønnøysund. Kanskje tar jeg en tur på kaia og ser etter sommeråpentbåten som skal komme hit i morgen. Som vanlig er ikke planene veldig fastlåst, men jeg blir her i to netter. Jeg vet ikke mer hva som skjer fremover, men det blir nok fotballkamp på meg i Trondheim til søndag, gleder meg ;)
Vel, jeg sjekket ut og pakket sykkelen. Da stoppet det å regne. Jippi.
De første kilometerne gikk litt tungt, jeg hadde ca 4 mil foran meg før første ferje. Og når kroppen bare ble varm så gikk bena rundt av seg selv. Et flott terreng å sykle i. Fjelluft og vakker natur tett inntil kysten. For meg er Helgelandskysten en av de vakreste stedene jeg har vært på i denne ferien. Kun Sørøya slår den. Før første ferjetur hadde jeg stopp på Alstahaug, der hvor Petter Dass jobbet som prest og dikter og bodde. En av mine onkler har drevet med slektshistorie og funnet ut at vi er i slekt med Petter Dass, vet ikke om jeg bør være stolt av det eller ikke. Uansett er kirken vakker og stedet også.
Første ferjetur var over og jeg tenkte bare 2 mil og så ny ferje. Men jeg merket at jeg var litt sliten. Da puttet jeg i meg litt sunn energi og det gjorde susen. I tillegg var jo naturen så vakker at jeg måtte ta en del stopp og fotografere, det gjør godt for kroppen. Ble forbikjørt av mange mototsyklister som tuta og tok tommelen opp for meg, det er en fin gest og oppmuntring. Og jammen stod de på kaia når jeg kom dit. Hadde en kjempekoselig prat med flere av dem. De hadde også vært i Lofoten og opplevd den i vind og regn. Det var deilig å prate med noen. De var fra Gøteborg og lengtet også litt hjem til sommer og sol.
Jeg må innrømme at kreftene blir mindre og mindre etter noen mil på sykkelen, spesielt når det blir mer enn 5 mil. Så når jeg gikk av den siste ferja så tenkte jeg at jeg skulle klare å nå frem til Brønnøysund i kveld, men jeg fikk bare ta tiden til hjelp. Og når jeg så Torghatthulletlangt i det ffjerne så gs det meg det lille ekstra som jeg trengte. Plutselig gikk bena av seg selv igjen. Og jeg klarte det ♥♥♥
Først en tur til havna, litt mat i kroppen og så videre for å finne et sted å sove og bli varm. Må vel fortelle at i dag har jeg nesten ikke hatt regn. Var bare våt av svette. Nå er jeg god og varm og nyter avslapningen. Tenk at jeg har syklet noe over 50 mil, det er jeg stolt av selv om planene var å sykle mye lenger.
Og helt slutt er det jo ikke. I morgen blir det tur til Torghatthullet og rundt omkring i Brønnøysund. Kanskje tar jeg en tur på kaia og ser etter sommeråpentbåten som skal komme hit i morgen. Som vanlig er ikke planene veldig fastlåst, men jeg blir her i to netter. Jeg vet ikke mer hva som skjer fremover, men det blir nok fotballkamp på meg i Trondheim til søndag, gleder meg ;)
tirsdag 9. juli 2013
En lat dag fysisk. . .
Ja, så forlot jeg Fauske som i gamle dager med vestlanslefse som niste og vann i sekken. Satte meg på toget og tenkte at dette var virkelig verdt turen. For meg er Fauske spesielt. Har pratet med mange folk og da vi snakket om PerHarald som var mongoloid så var det mange som husket han. Men dessverre døde han for ca 3 år siden. Jeg kjente han ikke så veldig godt, men vi var på flere turer sammen med hans foreldre.
Ellers er Fauske full av nydelig marmor slik jeg husker det. Jeg har ingen bilder her på nett fordi regnet øste ned og jeg ville være forsiktig med nettbrettet. Men vakkert er det.
Saltfjellet var flott, jeg vet at jeg burde syklet der, men det valgte jeg altså bort. Deilig å bare suse av sted med toget, men da gikk jeg glipp av de gode luktene som fjellet alltid har.
Toget gikk til Mosjøen for min del. Og jammen stod det ikke en buss og ventet på meg der, med en aldeles nydelig bussjåfør. Blid og koselig. Lurte på om jeg hadde moderasjon på en eller annen måte. Skoleelev kanskje? Vel så ung er jeg ikke lenger, men det var jo en form for kompliment. Han var også veldig behjelpelig med sykkel og bagasje. Og jeg som egentlig hadde tenkt å sykle ut til Sandnessjøen og så havnet jeg bare helt plutselig på denne bussen hehe. Da kan man godt si at i dag var jeg skikkelig lat. Har syklet max ei mil totalt i løpet av hele dagen. Men sånn er det når alt tas på sparket.
Tåka ligger tett om hushjørnet her nå så da ble det nydelig fiskesuppe og nydelig dessert som dere kan se bilde av på fb. Når været ikke er toppers så får man kose seg med andre ting (trøstespising heter det kanskje) , men det var godt.
I morgen tror jeg det blir mye sykling. Alstahaug først og så retning Brønnøysund, så får vi se hvor langt jeg kommer.
En ting som jeg kanskje ikke har skrevet om er den gode opplevelsen det har vært helt til nå og kjenne duften av fjell og sjø på samme tid. Det er helt spesielt her oppe. Og jeg må innrømme at fjellukta er den beste om jeg må velge.
Jeg leste i et blad at når man fotograferer så må man fange øyeblikket der og da. Man må stoppe opp for det blir aldri akkurat slik igjen. Jeg føler vel at det er litt sånn med denne ferien min. Jeg må være tilstede her og nå og nyte hele veien, men likevel så rekker jeg ikke å fange alle øyeblikkene som jeg ville, på film/bilde. Mye fotograferer jeg og mye bare nyter jeg der og da. Sånn er det med mennesker vi møter også, stod det, vi får kanskje aldri akkurat det møtet igjen. Litt som Edle skrev i mail til meg, turen er flott, men vel så viktig er alle møtene vi får med flotte mennesker. Og de to flotte menneskene som vi fikk spise middag sammen med på båten fra Bodø til Kirkenes er absolutt en av møtene jeg har satt pris på.
Livet er langt, ,men kort på samme tid. Livet og øyeblikket er ett. Man må nyte livet her og nå. Jeg leste også om det at veien er livet, men at hun som sa dette likte best toppene og det er jeg enig med henne i og jeg har mange topper i livet mitt. Jeg er heldig.
Jeg føler meg litt som Askeladden som ferdes sorgfri på sin veg og stopper opp der det er noe interessant. Det er livet det!
Vel det var dagens dype refleksjoner.
Jeg gleder meg til morgendagens interessante møter ♡
Ellers er Fauske full av nydelig marmor slik jeg husker det. Jeg har ingen bilder her på nett fordi regnet øste ned og jeg ville være forsiktig med nettbrettet. Men vakkert er det.
Saltfjellet var flott, jeg vet at jeg burde syklet der, men det valgte jeg altså bort. Deilig å bare suse av sted med toget, men da gikk jeg glipp av de gode luktene som fjellet alltid har.
Toget gikk til Mosjøen for min del. Og jammen stod det ikke en buss og ventet på meg der, med en aldeles nydelig bussjåfør. Blid og koselig. Lurte på om jeg hadde moderasjon på en eller annen måte. Skoleelev kanskje? Vel så ung er jeg ikke lenger, men det var jo en form for kompliment. Han var også veldig behjelpelig med sykkel og bagasje. Og jeg som egentlig hadde tenkt å sykle ut til Sandnessjøen og så havnet jeg bare helt plutselig på denne bussen hehe. Da kan man godt si at i dag var jeg skikkelig lat. Har syklet max ei mil totalt i løpet av hele dagen. Men sånn er det når alt tas på sparket.
Tåka ligger tett om hushjørnet her nå så da ble det nydelig fiskesuppe og nydelig dessert som dere kan se bilde av på fb. Når været ikke er toppers så får man kose seg med andre ting (trøstespising heter det kanskje) , men det var godt.
I morgen tror jeg det blir mye sykling. Alstahaug først og så retning Brønnøysund, så får vi se hvor langt jeg kommer.
En ting som jeg kanskje ikke har skrevet om er den gode opplevelsen det har vært helt til nå og kjenne duften av fjell og sjø på samme tid. Det er helt spesielt her oppe. Og jeg må innrømme at fjellukta er den beste om jeg må velge.
Jeg leste i et blad at når man fotograferer så må man fange øyeblikket der og da. Man må stoppe opp for det blir aldri akkurat slik igjen. Jeg føler vel at det er litt sånn med denne ferien min. Jeg må være tilstede her og nå og nyte hele veien, men likevel så rekker jeg ikke å fange alle øyeblikkene som jeg ville, på film/bilde. Mye fotograferer jeg og mye bare nyter jeg der og da. Sånn er det med mennesker vi møter også, stod det, vi får kanskje aldri akkurat det møtet igjen. Litt som Edle skrev i mail til meg, turen er flott, men vel så viktig er alle møtene vi får med flotte mennesker. Og de to flotte menneskene som vi fikk spise middag sammen med på båten fra Bodø til Kirkenes er absolutt en av møtene jeg har satt pris på.
Livet er langt, ,men kort på samme tid. Livet og øyeblikket er ett. Man må nyte livet her og nå. Jeg leste også om det at veien er livet, men at hun som sa dette likte best toppene og det er jeg enig med henne i og jeg har mange topper i livet mitt. Jeg er heldig.
Jeg føler meg litt som Askeladden som ferdes sorgfri på sin veg og stopper opp der det er noe interessant. Det er livet det!
Vel det var dagens dype refleksjoner.
Jeg gleder meg til morgendagens interessante møter ♡
mandag 8. juli 2013
Storm i natt og Fauske i dag
Jeg var ikke særlig tøff i går kveld på kaia i Stamsund da noen jeg stod og prata med sa at båten ikke alltid klarte å komme inn til kaia i slikt vær så det ville bli spennende å se. Det hadde han jeg snakket med på båten tidligere på kvelden også sagt (da jeg bestilte billett og lugar. Sukk, der stod jeg da og tenkte at over måtte jeg jo. Sa til meg selv at det er dumt å grue seg for noe på forhånd, kanskje det ikke ville bli så ille. Og da noen sa det var storm, 20m/sek så visste jo ikke jeg om det var mye eller ikke. Dessuten sa jeg til meg selv at om jeg ble syk så ville det jo bare bli en fin liten slanketur :)
Båten kom inn ca 15 min forsinka, la til kai og det er første gangen jeg har gått ombord og båten har ganget. Og det var innafor moloen, hvordan var det da på utsiden.
Jeg fikk lugarnøkkelen og var rask med å komme meg under dyna (så den båten har jeg ikke studert nøyere). Jeg strevde med å få sove for jeg ville gjerne sovne med en gang. Men tenk alt gikk veldig bra, jeg ble ikke kvalm en gang. Kl 03.15 ringte telefonalarmen min og jeg måtte ut av båten. Hva gjør man i Bodø halv fire en mandags morgen? Jeg tenkte at om jeg syklet mot Fauske så ville jeg komme langt lenge før landet våknet. Det var stillr og deilig på vegen. På vei ut av byen var det dårlig skiltet for oss syklister og det var lagt opp til at jeg ikke skulle sykle på bilveien. Et sted endte sykkelstien i en privat hage. Men jeg fant ut av det og kom meg av gårde. Kilometer for kilometer. Flatt terreng nesten så det var lett å sykle. Jeg storkoste meg i øs pøs, men det var før jeg kjente at jeg ble kliss våt fra innerst til ytterst. Etter hvert måtte jeg ikke stoppe noe særlig for da begynte jeg å fryse. Men det var jo greit, jeg hadde jo noen mil foran meg. 6, ,2 mil stod det i Bodø. Jeg tråkket på og var som sagt supermotivert.
Endelig Fauske på et skilt, men det var Fauske kommune hehe og enda hadde jeg et par miligjen. Da sank iveren litt, men ikke mer enn at jeg stod på videre. Og jeg fikk belønning for strevet, endelig var jeg fremme. Det første jeg tenkte på var å finne et sted å få på meg tørre klær. Fauske hotell ble redningen. Som ei drukna katte nesten overfalt jeg mannen i resepsjonen og tryglet om et rom. Stakkars, han var stillheten selv, jeg fikk rom og tilbud om å tørke klær i et rom i kjelleren. Takk til slike gode mennesker. Jeg må innrømme at en lang, varm dusj gjorde godt. Men så var det tørre klær, hva er det:( nesten alt var vått, det holdt ikke med en enkel pose rundt tøyet i sekken, enda jeg hadde pakket tøyet i mange poser for seg. I morgen skal jeg pakke med dobbelt poser.
Har gått på kryss og tvers over hele Fauske og til og med snakket med mange folk. Dette er byen hvor jeg har vært på ferie mange ganger. Jeg kjenner ingen, men spør om ting og forteller folk hva jeg gjør i deres by (er det by tro) .
Resten av dagen skal jeg bare slappe av, merker at jeg har vært tidlig oppe i dag. Og i morgen blir det togtur over Saltfjellet, jeg måtte bare ha det med meg. Jeg planlegger å sykle fra Mosjøen i morgen ettermiddag.
Båten kom inn ca 15 min forsinka, la til kai og det er første gangen jeg har gått ombord og båten har ganget. Og det var innafor moloen, hvordan var det da på utsiden.
Jeg fikk lugarnøkkelen og var rask med å komme meg under dyna (så den båten har jeg ikke studert nøyere). Jeg strevde med å få sove for jeg ville gjerne sovne med en gang. Men tenk alt gikk veldig bra, jeg ble ikke kvalm en gang. Kl 03.15 ringte telefonalarmen min og jeg måtte ut av båten. Hva gjør man i Bodø halv fire en mandags morgen? Jeg tenkte at om jeg syklet mot Fauske så ville jeg komme langt lenge før landet våknet. Det var stillr og deilig på vegen. På vei ut av byen var det dårlig skiltet for oss syklister og det var lagt opp til at jeg ikke skulle sykle på bilveien. Et sted endte sykkelstien i en privat hage. Men jeg fant ut av det og kom meg av gårde. Kilometer for kilometer. Flatt terreng nesten så det var lett å sykle. Jeg storkoste meg i øs pøs, men det var før jeg kjente at jeg ble kliss våt fra innerst til ytterst. Etter hvert måtte jeg ikke stoppe noe særlig for da begynte jeg å fryse. Men det var jo greit, jeg hadde jo noen mil foran meg. 6, ,2 mil stod det i Bodø. Jeg tråkket på og var som sagt supermotivert.
Endelig Fauske på et skilt, men det var Fauske kommune hehe og enda hadde jeg et par miligjen. Da sank iveren litt, men ikke mer enn at jeg stod på videre. Og jeg fikk belønning for strevet, endelig var jeg fremme. Det første jeg tenkte på var å finne et sted å få på meg tørre klær. Fauske hotell ble redningen. Som ei drukna katte nesten overfalt jeg mannen i resepsjonen og tryglet om et rom. Stakkars, han var stillheten selv, jeg fikk rom og tilbud om å tørke klær i et rom i kjelleren. Takk til slike gode mennesker. Jeg må innrømme at en lang, varm dusj gjorde godt. Men så var det tørre klær, hva er det:( nesten alt var vått, det holdt ikke med en enkel pose rundt tøyet i sekken, enda jeg hadde pakket tøyet i mange poser for seg. I morgen skal jeg pakke med dobbelt poser.
Har gått på kryss og tvers over hele Fauske og til og med snakket med mange folk. Dette er byen hvor jeg har vært på ferie mange ganger. Jeg kjenner ingen, men spør om ting og forteller folk hva jeg gjør i deres by (er det by tro) .
Resten av dagen skal jeg bare slappe av, merker at jeg har vært tidlig oppe i dag. Og i morgen blir det togtur over Saltfjellet, jeg måtte bare ha det med meg. Jeg planlegger å sykle fra Mosjøen i morgen ettermiddag.
søndag 7. juli 2013
Blanda følelser og litt hjemlengsel
Hva nå, tenker jeg. Våknet i en rorbu som faktisk ikke blåste over ende eller fikk hull i taket i natt pga regnværet. Og faktisk så skinte sola inn til meg i senga. Deilig. Men likevel så tenker jeg at turen snart er over, ikke i tid jeg har satt av, men i strekning. Jeg har funnet engod mmåte å ferdes på som jeg trives med, sykle så langt jeg orker og så buss frem til neste sted jeg vil til. Men da går det mye raskere enn planlagt, jeg skulle jo sykle mye mye mye lenger. Det får så være, det var slik det ble.
Jeg planlegger nå å ta hurtigruta over til Bodø, i storm. Kan noen forstå at jeg gjør det frivillig. Hjelp! !! Men jeg har bestilt lugar, nødvendig luksus kaller jeg det i denne blåsten. Når jeg kommer til Bodø sykler jeg til Fauske og ser meg om der mormor bor og så går ferden videre til Brønnøysund og så til Trondheim neste søndag for da er det fotballkamp der, de spiller mot Odd, heia Odd. Det skal bli gøy.
Jeg er overrasket over at rumpa mi ikke er vond og at beina holder. Skuldrene verker, men det er nok fordi jeg anspenner meg i vinden. Faktisk delvis medvind i dag, men også kastevind fra siden. Jeg bruker nok mye mer av kroppen enn det som er vanlig pga vinden. Men det er jo herlig også da. Det er sjarm med været, mye mer spennende enn når sola skinner sa en som jobba der jeg spiste bacalao i dag. Det var forresten en språkkyndig ung mann, han spurte hvor folk var fra og snakket spansk, italienske, fransk, engelsk og skandinavisk. Jeg er imponert. Ikke det at jeg forstod hva han sa, men det gjorde tydeligvis de som snakket sammen med han.
Skvatt forresten til her i dag da jeg overhørte en som sa han var fra Skien. Jeg kjente han ikke, men hjemlengselen var der litt da også, har vært der litt hele tiden i dag. Savner kjentfolk og barnebarna mine.
Har reist fra Å til Stamsund i dag og venter altså nå på hurtigruta.
Det har ikke vært lett å kle seg i dag. Regntøy når det regnet, ull pga vinden, men når sola har vært fremme så har det vært for varmt. Og været har vekslet slik hele dagen, men med mest regn. Det har vært tøft, men fasinerende deilig og litt ubehagelig. Forstå det den som kan. Kjedelig vær er det i hvert fall ikke. Slik er jo Norge og jeg elsker det. Spesielt nå når jeg slapper av litt inne i varmen. Jeg må innrømme at dette været er enda bedre når jeg vet at jeg skal hjem til eget varmt hus med peiskos i etterkant. Her oppe vet jeg ikke hvor jeg havner neste natt, telt eller ikke. Bortsett fra i dag da, i dag blir det jo ei seng på hurtigruta og han ga meg en som var midt i båten sa han, der er det best. Jeg tror jo ikke at jeg overlever, men jeg vet jo at jeg gjør det jehe .
Det er ganske fint å ha reist med flere ulike hurtigruter, de er ulike og har ulik atmosfære. Det er rart for jeg føler meg litt hjemme på hurtigrutene , det må vel ligge i morsblodet. Det er et eget liv på hurtigrutekaiene som ikke kan beskrives.
Min oppsummering av Lofoten er at den er lang, veldig lang. Mye lenger enn jeg hadde trodd, men nå har jeg vært gjennom hele vegen, med sykkel og med buss. Jeg syntes deler av Lofoten var kjedelig, men tror det skyldes været og at jeg måtte konsentrere meg om vegen mer enn naturen. Jeg likte Andøya mye, mye bedre. Men der var det flatere også hehe.
Jeg skal gå til anskaffelse av to ting i morgen, trekk til skoene slik at jeg ikke blir våt og ny joggebukse. Ikke lett å vaske og tørke tøy i dette været. Tidligere på turen vasket jeg litt og tørket det mens jeg syklet, det går ikke nå. Men snart har jeg tro på bedre vær igjen. Gleder meg uansett til Fauske i morgen.
Jeg planlegger nå å ta hurtigruta over til Bodø, i storm. Kan noen forstå at jeg gjør det frivillig. Hjelp! !! Men jeg har bestilt lugar, nødvendig luksus kaller jeg det i denne blåsten. Når jeg kommer til Bodø sykler jeg til Fauske og ser meg om der mormor bor og så går ferden videre til Brønnøysund og så til Trondheim neste søndag for da er det fotballkamp der, de spiller mot Odd, heia Odd. Det skal bli gøy.
Jeg er overrasket over at rumpa mi ikke er vond og at beina holder. Skuldrene verker, men det er nok fordi jeg anspenner meg i vinden. Faktisk delvis medvind i dag, men også kastevind fra siden. Jeg bruker nok mye mer av kroppen enn det som er vanlig pga vinden. Men det er jo herlig også da. Det er sjarm med været, mye mer spennende enn når sola skinner sa en som jobba der jeg spiste bacalao i dag. Det var forresten en språkkyndig ung mann, han spurte hvor folk var fra og snakket spansk, italienske, fransk, engelsk og skandinavisk. Jeg er imponert. Ikke det at jeg forstod hva han sa, men det gjorde tydeligvis de som snakket sammen med han.
Skvatt forresten til her i dag da jeg overhørte en som sa han var fra Skien. Jeg kjente han ikke, men hjemlengselen var der litt da også, har vært der litt hele tiden i dag. Savner kjentfolk og barnebarna mine.
Har reist fra Å til Stamsund i dag og venter altså nå på hurtigruta.
Det har ikke vært lett å kle seg i dag. Regntøy når det regnet, ull pga vinden, men når sola har vært fremme så har det vært for varmt. Og været har vekslet slik hele dagen, men med mest regn. Det har vært tøft, men fasinerende deilig og litt ubehagelig. Forstå det den som kan. Kjedelig vær er det i hvert fall ikke. Slik er jo Norge og jeg elsker det. Spesielt nå når jeg slapper av litt inne i varmen. Jeg må innrømme at dette været er enda bedre når jeg vet at jeg skal hjem til eget varmt hus med peiskos i etterkant. Her oppe vet jeg ikke hvor jeg havner neste natt, telt eller ikke. Bortsett fra i dag da, i dag blir det jo ei seng på hurtigruta og han ga meg en som var midt i båten sa han, der er det best. Jeg tror jo ikke at jeg overlever, men jeg vet jo at jeg gjør det jehe .
Det er ganske fint å ha reist med flere ulike hurtigruter, de er ulike og har ulik atmosfære. Det er rart for jeg føler meg litt hjemme på hurtigrutene , det må vel ligge i morsblodet. Det er et eget liv på hurtigrutekaiene som ikke kan beskrives.
Min oppsummering av Lofoten er at den er lang, veldig lang. Mye lenger enn jeg hadde trodd, men nå har jeg vært gjennom hele vegen, med sykkel og med buss. Jeg syntes deler av Lofoten var kjedelig, men tror det skyldes været og at jeg måtte konsentrere meg om vegen mer enn naturen. Jeg likte Andøya mye, mye bedre. Men der var det flatere også hehe.
Jeg skal gå til anskaffelse av to ting i morgen, trekk til skoene slik at jeg ikke blir våt og ny joggebukse. Ikke lett å vaske og tørke tøy i dette været. Tidligere på turen vasket jeg litt og tørket det mens jeg syklet, det går ikke nå. Men snart har jeg tro på bedre vær igjen. Gleder meg uansett til Fauske i morgen.
lørdag 6. juli 2013
Det blåser 15 meter pr sekund
En tøff dag igjen. Trodde jeg var sliten i går, men det var jeg ikke. Det er i dag jeg er sliten. Motvind, motvind og motvind. Rett før ei bru så stod det 15 meter pt sekund vindstyrke, det er jo litt. Og den kommer rett imot eller noen ganger som kastevind fra siden. Da gjelder det å holde sykkelen stø for her er det trafikk og til dels smale veier. Jeg må bare innrømme at jeg ga opp etter noen timer/mil og tok bussen ut til Å. Jeg pratet med Nina i telefonen rett etter at jeg var på plass her og ho spurte om jeg hadde det bra, jeg starte da"ja om en halvtime", og det stemte. Da var jeg klar for en gåtur, ikledd ullstilongs, vindbukse, ulltrøye, ullgenser og vindjakke samt lue, det er jo sommer. Må si jeg lengter hjem når jeg hører hvordan været er der. Dessuten savner jeg Noah og Odin. Er man i Lofoten så må man jo bo i en rorbu så da gjør jeg det i natt. Fantastisk utsikt rett ut i havet.
Selv om jeg sliter med vinden om dagen så er jeg ikke lei enda. Men turen går raskere enn planlagt fordi jeg velger å bruke buss når jeg er sliten. Jeg tenker at det er helt greit, så får vi se hvor jeg ender opp til slutt. Jeg blir ikke her i Lofoten når det meldes slikt vær de neste 10 dagene, da beveger jeg meg heller videre mot nye mål. Det er jo det som er så deilig med ingen faste planer, alt kan endres på kort tid. Så får vi vente og se hva morgendagen bringer ♡
Selv om jeg sliter med vinden om dagen så er jeg ikke lei enda. Men turen går raskere enn planlagt fordi jeg velger å bruke buss når jeg er sliten. Jeg tenker at det er helt greit, så får vi se hvor jeg ender opp til slutt. Jeg blir ikke her i Lofoten når det meldes slikt vær de neste 10 dagene, da beveger jeg meg heller videre mot nye mål. Det er jo det som er så deilig med ingen faste planer, alt kan endres på kort tid. Så får vi vente og se hva morgendagen bringer ♡
Abonner på:
Innlegg (Atom)
